Har du sjekket den i det siste? Den bør prosessoptimaliseres en gang i uka, skriver NH-direktøren…

Jeg har vært på ørten konferanser det siste året der det grønne skiftet er tema. Men skjønner folk egentlig hva vi snakker om?

Jeg mener; en ting er å snakke for menigheten. De skjønner, stort sett, stammespråket.

Men skolelæreren, tannlegen, rørleggeren, bussjåføren og revisoren, de som former oppfatningen av oss, som gir oss tommelen opp eller ned, skjønner DE hva industrielle sidestrømmer, karbonfangst, sirkulærøkonomi og prosessoptimalisering er for noe.

Foredragsholderen fra Norsk industri tillot seg å harselere litt over temaet på Agenda-konferansen i går. Etter å ha startet på en setning med en tiltagende flora av uttrykk som folk i salen skjønte mindre og mindre av, tok han selvkritikk og lot ambisjonene fare.

Nei, dette blir nok litt for komplisert, avsluttet han med en avvæpnende latter.

Kanskje flere burde gjøre som mannen fra Norsk Industri.

Det er så altfor lett å innlemme nye og fancy ord i eget vokabular, for så, etter å ha skjønt hva de innebærer og tygd på dem en stund, slynge dem rundt som om alle i salen, på jobb eller i vennekretsen vet hva de betyr.

Budskap kan skape distanse. Ikke gi kunnskap.

Og det er et alvorlig tankekors i en tid der kampen om opinionen skjerpes. Særlig innenfor miljø. Klimautsiktene skremmer folk, og olje- og gassindustrien er ikke det folk har fremst i tankene når de snakker om hvem som skal redde verden.

Tvert om.

Derfor er den en stor utfordring å få fram budskapet om hva denne næringen faktisk gjør for å få ned utslippet. Det er nemlig ikke lite. Men det er ofte så teknisk og komplisert å kommunisere at folk der ute ikke gidder å bry seg med det.

Resultatet kan bli at det omdømmet næringen ønsker å skape, ikke når fram til folk flest.

Konsekvensen av det, er åpenbar…

God helg.

Egil