Optimismen er stor på Vestlandet, men vi følger renteutviklingen og konsekvensene nøye, sier SPVs sjeføkonom.

Optimismen om egen økonomi er fortsatt høy, men frykten for renteøkning har økt for de med mest gjeld. Det viser Vestlendingen, som er den kvartalsvise temperaturmåleren på privatøkonomien for Vestlandet som Sparebanken Vest har utviklet sammen med Kantar TNS.

Temperaturmåleren viser stabil utvikling i økonomisk optimisme i regionen fra 2. til 3. kvartal i år. den tredje utgaven av Sparebanken Vests nye temperaturmåler på privatøkonomien i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane sier nesten en av tre at egen økonomi har bedret seg det siste året. Det er en liten bedring fra 2. kvartal. Troen på egen det kommende året, faller derimot noe tilbake i forhold til nivået i 2. kvartal.

Det ser ut til at Vestlendingene er mer optimistiske på vegne av sin egen og regionens økonomi enn landet for øvrig. Frykten for handelskrig og renteøkning har tiltatt. I tillegg har nasjonale tillitsindikatorer for husholdninger falt litt tilbake. Stigende oljepris og økt økonomisk aktivitet blant Vestlandsbedriftene bidrar til å skape mer etterspørsel og knapphet på kvalifisert arbeidskraft. Det ser ut til å ha smittet over til folks lommebok og privatøkonomi, sier sjeføkonom Jørgen Gudmundsson i Sparebanken Vest.

Vestlendingene mener også at utviklingen i regionens økonomi det siste året har vært positiv, men det er færre nå enn i 2. kvartal som venter at økonomien i regionen vil bedre seg det kommende året. Mens 40 prosent ventet boligprisoppgang i 2. kvartal, venter nå 30 prosent at boligprisene vil stige det kommende året. Rogalendingene er fortsatt de mest optimistiske på vegne av fylkets økonomiske framtidsutsikter.

Rentefrykten stiger hos de med mest gjeld.

Fra 2. til 3. kvartal er det en dreining i aldersgruppen på de som frykter renteøkning mest. Bekymringen er nå størst blant de mellom 30 og 44 år.

Renten til Norges Bank har stått i ro i 2 og et halvt år. Når de nå øker renten er det naturlig å vente at bankene følger etter. Gjeldsbelastningen – altså hvor mye gjeld man har i forhold til inntekt, har økt mye de siste årene, særlig blant de unge. Den aldersgruppen som står for mesteparten av gjelden til norske husholdninger er nå den gruppen som frykter renteøkning mest. Det gjør at en eventuell økning i utlånsrenten vil gjøre et større innhogg i privatøkonomien enn tidligere. Det kan få ringvirkninger på Vestlendingers handlevaner. Hvor mye økt rente bidrar til å dempe forbruket på Vestlandet følger vi nå tett, sier Gudmundsson.

Sparebehovet stiger

Når Vestlendingene blir spurt om hva de ville brukt pengene til, dersom husstandens økonomi ble bedret, faller blant annet ønske om å reise mer kraftig tilbake. Nesten halvparten svarer at de vil spare penger og betale ned lån.

Det ser ut til at Vestlendingene tar fornuftig grep om sin egen økonomi, i påvente av en hverdag med høyere renter. Flere synes det er fornuftig å ha en buffer mot uventede utgifter, og ønsker samtidig å betale ned på lånet. Det betryggende, for det er lett å se seg blind på det lave rentenivået, sier Konserndirektør for personmarkedet Frank Bjørndal i Sparebanken Vest.

1 av 3 Vestlendinger venter at egen inntekt vil bedre seg det neste året. Samtidig ser vi at kvinner er mer usikker enn menn på vegne av egen økonomi og konsekvenser av økte renter de neste 12 måneder. Det er fortsatt de under 30 år som har de høyeste forventningene om økt lønn det neste året.

De under 30 år har størst evne til å tilpasse forbruket sitt og inntekten sin gjennom ekstrajobb. Men det er viktig å ha et realistisk bilde på hva som er mulig å få til i husholdningsøkonomien. Hvis du er usikker på din egen økonomi framover er vårt råd klart: Bruk handlingsrommet med lave renter til å betale mer ned på lånet enn det dagens nedbetalingsplan tilsier. Det bidrar til å dempe kostnadene ved økte renter og gir større økonomisk handlefrihet fremover, avslutter Bjørndal.

Tabell 1: Data fra «Vestlendingen» (september 2018)

Syn på utvikling	Indeksverdi 1. kvartal 2018	Indeksverdi 2. kvartal 2018	Indeksverdi 3. kvartal 2018
Totalindeks	56	57	57
Egen økonomi det siste året	52	53	55
Egen økonomi det kommende året	55	57	55
Regionens økonomi det siste året	55	57	59
Regionenes økonomi det kommende året	61	63	59
Større investeringer	67	70	70