Motta nyhetsbrev
- Vi forsto ikke hva som skjedde
12.12.2019
Han har fortalt sin sterke historie i aviser og på TV. 6. mars neste år deler han den med alle oss alle under Haugalandskonferansen.
Hemmeligheten
En maikveld i 1993, i rekkehuset i bydel Østensjø, sørøst i Oslo – prøvde Robert og kona Trude å forstå hva legens ord innebar. Sønnen Mats (4) hadde fått diagnosen Duchennes muskeldystrofi; en sjelden sykdom som forårsaker muskelsvinn hos gutter.
Mats skulle ikke leve et vanlig liv. Ikke drive med idrett. Ikke gå ut og treffe jenter. Ikke oppleve verden eller bidra til samfunnet.
Han skulle dø ung, uten å ha fått leve et fullt liv.
Det var dét Robert og Trude trodde, så lenge Mats levde: At han skulle bli tatt fra dem, uten å ha fått satt sitt avtrykk på verden.
De tok så grundig feil, leser vi i et intervju i NRK.
På den andre siden
For Mats hadde et liv på den andre siden. Gaming. Robert hadde sorgtungt forsonet seg med sønnens mange timer i mørket på datarommet. Ikke før i begravelsen forsto han hvor stor Mats var blitt i andres liv.
"Blant dem som satt på kapellets blå stoler og lyttet til Roberts minnetale om Mats – mellom familiemedlemmer og noen få folk fra helsevesenet, som kjente Mats godt – satt det mennesker familien ikke kjente. Kun pappa Robert hadde møtt dem. Én gang, kvelden før.
Tatt i betraktning at Mats knapt forlot sokkelleiligheten i familiens hus de siste årene, var det litt merkelig at ukjente folk var til stede i begravelsen hans. Enda rarere var det at Mats selv, som lå der i den hvite kisten, heller ikke hadde møtt disse menneskene.
Stort sett ville disse sørgende faktisk heller ikke forholdt seg til Mats, som Mats. De ville tenkt på ham som Ibelin; adelsmann av byrd, kvinneforfører og detektiv. De var kommet fra fjern, noen fra nær, og de gråt for sin gode venn som de hadde mistet.
Senere i bisettelsen skulle en av dem tale og fortelle at nå, i denne stunden, tente mennesker over hele Europa lys for Mats og mintes ham i sorg og kjærlighet."
Vondt- og godt
– Vi var jo veldig tradisjonelle. Ville ikke at han skulle snu døgnet og sånn, sier Robert Steen (56).
Han sier det gjør vondt, men også godt å fortelle.
– I ettertid tenker jeg at vi burde interessert oss mer for den spillverdenen han var så mye i. At vi ikke gjorde det, frarøvet oss en mulighet vi ikke forsto vi hadde, sier han i intervjuet.
6. mars kan du høre ham fortelle hele historien i hovedsalen i Scandic Maritim.
Her ser du program og her kan du melde deg på
Del saken og skap bevegelse
Møteplasser
