ByggArena 2026

Velkommen til årets storsamling for bygg-, anlegg- og eiendomsbransjen 6. november!

Usikre tider krever nye løsninger.

Bygg-, anlegg- og eiendomsbransjen er i bevegelse. Teknologiutviklingen akselererer, klimakravene blir tydeligere, markedene svinger og behovet for riktig kompetanse er større enn noen gang. Midt i alt dette skal vi fortsatt skape gode bygg, steder og samfunn.

På ByggArena 2026 får du innsikten, trendene og menneskene som kan hjelpe deg å se mulighetene i endringene. Faglig påfyll, nye perspektiver og verdifulle møter – på én og samme dag.

Bli med på årets viktigste møteplass. Bygg nettverk, utfordre tankesettet og få ny energi til å møte en ny virkelighet – sammen med resten av bransjen.

Sted: Quality Hotel Maritim - Maritim Hall, Haugesund
08:00-15:30

Og for deg som har mulighet: After party etter konferanseslutt - med selveste Tønes!

Meld meg på

Boligmarkedet i endring – hva betyr det for fremtidens Norge?

Hvordan står det egentlig til i det norske boligmarkedet, og hvilke konsekvenser får dagens utvikling for byer, lokalsamfunn og næringsliv? Administrerende direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen gir en oppdatert analyse av situasjonen i boligmarkedet på Haugalandet og peker på de viktigste trendene som vil prege årene som kommer. Han vil belyse hvorfor boligbyggingen har falt kraftig, hvilke utfordringer det skaper, og hva som må til for å sikre at det bygges nok boliger der folk ønsker å bo.

Lauridsen setter også søkelys på hvordan renteutvikling, demografi og politiske rammevilkår påvirker både boligkjøpere, utbyggere og kommuner. Hva betyr dette for Haugalandet? Lauridsen deler innsikt, perspektiver og konkrete refleksjoner om en av de viktigste samfunnsutfordringene i vår tid.

Tips for effektive plan- og byggeprosesser

Det er mye frustrasjon blant ulike aktører i enkelte plan- og byggesaker. Prosessene er ofte tids- og ressurskrevende, uten nevneverdig grad av forutsigbarhet.

Elisabeth Nygård og Silvia May Stange arbeider begge med fast eiendom og plan- og bygningsrett i Haver Advokatfirma.

Nygård har lang erfaring med å bistå utbyggere, grunneiere og kommuner i omfattende utbyggingsprosjekter. Stange har bred erfaring fra offentlig forvaltning, blant annet fra stillingen som areal- og byggesakssjef i Karmøy kommune. Sammen har de perspektiver fra begge sider av bordet, og en særlig forståelse for problemstillingene som preger utviklingen i regionen. På ByggArena deler de tips for en mer effektiv plan- og byggeprosess, med praktiske råd og konkrete eksempler. Målet er færre omveier, bedre samhandling og mer forutsigbarhet fra plan til ferdig bygg.

Må vi bygge så komplisert? Jakten på smartere regler og bedre bygg

Nicolai Riise fra MAD Arkitekter vil sette søkelys på hvordan byggenæringen kan skape bedre og mer bærekraftige løsninger gjennom den regulatoriske sandkassen. Han vil utfordre etablerte sannheter og spørre om dagens regelverk og praksis alltid gir den kvaliteten og verdien de er ment å skape. Med utgangspunkt i konkrete erfaringer fra bransjen vil han vise hvordan nye løsninger kan prøves ut i kontrollerte pilotprosjekter, uten å gå på kompromiss med sikkerhet og kvalitet.

Riise vil diskutere hvordan økende kompleksitet påvirker kostnader, gjennomføringsevne og muligheten til å bygge flere boliger. Han vil også løfte fram betydningen av å måle faktisk effekt fremfor å dokumentere stadig flere prosesser. Gjennom eksempler og refleksjoner inviterer han publikum til å tenke nytt om hvordan vi kan forenkle, innovere og lære på tvers av bransjen. Målet er å finne smartere veier til gode bygg og attraktive steder – til beste for både samfunnet og dem som skal bruke dem.

Kvinner i vernesko – nøkkelen til bransjens fremtid

Metha Leonhardsen setter søkelys på hvordan bygg- og anleggsbransjen kan bli mer attraktiv for flere – og spesielt hvordan vi kan få flere kvinner inn i næringen. Med lang erfaring fra bygg- og anleggsbransjen og som initiativtaker til Diversitas deler hun innsikt i hvilke barrierer som fortsatt finnes, og hva som skal til for å bryte dem ned. Hun viser hvorfor mangfold ikke bare handler om likestilling, men også om tilgang på kompetanse, innovasjon og bransjens konkurransekraft.

Gjennom konkrete eksempler forteller hun hvordan kultur, ledelse og arbeidsmiljø påvirker hvem som søker seg til – og blir værende i bransjen. Du får innsikt i tiltak som faktisk virker, og hvordan virksomheter kan gå fra gode intensjoner til handling. Innlegget utfordrer etablerte sannheter, inspirerer til nytenkning og gir praktiske råd til ledere og medarbeidere som ønsker å bygge en mer inkluderende og fremtidsrettet næring.

Metha Leonhardsen er Direktør Mennesker og Organisasjon i Akershus Energi.

KI - ikke en erstatning for fagkompetanse, men et verktøy som kan styrke den

Hvordan kan kunstig intelligens brukes som et praktisk verktøy i håndverksbedrifter for å dokumentere prosjekter bedre og redusere kostbare feil? Utgangspunktet er erfaringene fra TG Bygg, som har tatt i bruk KI i den daglige driften. Mangelfull dokumentasjon er en av de største utfordringene i mange byggeprosjekter. Konsekvensene er ofte udekkede tillegg, reklamasjoner, konflikter og unødvendig tidsbruk. Dette er kostnader som rammer både entreprenører og kunder. Gjennom konkrete eksempler viser en hvordan KI brukes til å dokumentere arbeid, strukturere informasjon og skape bedre oversikt underveis i prosjektene. Målet er å gjøre dokumentasjon enklere, mer pålitelig og etterprøvbar.

Thomas Gausvik ser også på hvilke begrensninger teknologien har, og hvilke fallgruver som må unngås, blant annet knyttet til datakvalitet, GDPR og ansvar. KI er ikke en erstatning for fagkompetanse, men et verktøy som kan styrke den. Her får du konkrete råd til hva håndverksbransjen bør gjøre allerede nå for å komme i gang. Thomas Gausvik er daglig leder i TG Bygg og representerer også Byggmesterforbundet, og har lang erfaring fra bransjen.

De grønneste byggene eksisterer allerede!

Å rehabilitere bygg, belaster miljøet langt mindre enn å rive og bygge nytt, og vil være et avgjørende bidrag for å klare det grønne skiftet. Samtidig ivaretar man viktig arkitektur og kulturhistorie. Å gi nytt liv til gamle bygg vil også være en viktig faktor for å klare å imøtekomme den boligutbyggingen regjeringen har lagt opp til.

Sivilarkitekt Kirsti Sveindal har transformert et 120 år gammelt sjøhus til kontorfellesskap og bolig. Bygget hadde stått tomt i 50 år da de tok fatt på prosjektet som er gjennomført med et mål om å bevare mest mulig, og tilføre minst mulig nytt. Hun vil fortelle om prosessen, og om hvorfor hun mener transformasjon er fremtiden!

Kirsti Sveindal driver arkitketkontoret K_Arkitektur & Design.

Åpenhet er også HMS: Bak hjelmen – mennesket først

Henry T. Ringvold setter søkelys på psykisk helse, mestring og betydningen av å ta vare på menneskene bak prestasjonene. Med ærlighet, humor og sterke personlige refleksjoner utfordrer han holdninger og tabuer som fortsatt preger mange arbeidsmiljøer. I en bransje med høyt tempo, stort ansvar og en kultur der det ofte forventes at man «bare står i det», er temaet mer aktuelt enn noen gang. Han snakker om hvordan press, forventninger og livets utfordringer påvirker oss, og hvorfor det er viktig å skape trygghet og åpenhet på arbeidsplassen.

Gjennom konkrete eksempler viser han hvordan ledere og kolleger kan bli bedre til å se hverandre, støtte hverandre og bygge sterke lag. Budskapet er tydelig: God psykisk helse er ikke bare et personlig anliggende – det er en forutsetning for trivsel, sikkerhet, samarbeid og bærekraftige arbeidsplasser.

Ringvold er daglig leder i Dokka Entreprenør.

Når visjonene møter hverdagen

Hva skjer når arkitektur og pedagogikk utvikles hånd i hånd? Arkitekt Pål Stolt-Nielsen Reksten fra Holon Arkitektur og Monica Andersen fra Frakkagjerd ungdomsskole gir et unikt innblikk i tankene bak Frakkagjerd ungdomsskole – en skole som ble ferdigstilt i fjor høst med høye ambisjoner for fremtidens læring. Reksten forteller om ideene som formet bygget, og hvordan rommene skulle støtte både elever og lærere. Ett år senere deler Andersen sine erfaringer: Hva fungerer slik de håpet? Hva har overrasket dem? Har bygget påvirket undervisningen, læringsmiljøet og hverdagen? Bli med på en ærlig samtale om visjoner, virkelighet og samspillet mellom mennesker og arkitektur.

Frakkagjerd ungdomsskole vant prisen for årets skolebygg i 2026.

Byrom og kriminalitet – kan vi designe oss bort fra problemene?

Hva gjør steder med oss? Hvorfor føles noen gater trygge og levende, mens andre oppleves ubehagelige eller direkte skumle? Og hvor mye handler dette egentlig om arkitektur, planlegging – og kriminalitet? Kan vi faktisk tegne og planlegge oss til tryggere nabolag?

Akkelies van Nes vil sette søkelys på hvordan utformingen av våre byer og steder påvirker hvordan mennesker lever, møtes og bruker omgivelsene sine. Med utgangspunkt i forskning og praktiske eksempler viser hun hvordan gater, byrom og bygninger kan bidra til både liv, trygghet og tilhørighet – eller det motsatte. Hun vil belyse hvordan små grep i planlegging og design kan få stor betydning for sosial bærekraft, aktivitet og opplevelsen av et sted.

Gjennom analyser av bystruktur og menneskelig adferd gir hun nye perspektiver på hva som skaper attraktive og velfungerende bymiljøer. Hun utfordrer oss til å se forbi enkeltprosjekter og tenke mer helhetlig om utviklingen av våre lokalsamfunn. Budskapet er at god byutvikling handler om mer enn estetikk og økonomi – det handler om å skape steder der mennesker trives, møtes og ønsker å være.

Akkelies van Nes er professor på Høgskulen på Vestlandet - Institutt for bygg-, miljø- og naturvitskap.

Store investeringsbeslutninger og begrensede ressurser: Hva kan KI bistå med?

Alle snakker om kunstig intelligens, men hva betyr det egentlig når man sitter med store investeringsbeslutninger og begrensede ressurser? Thomas Haugen fra Haugesund kommune setter søkelys på hvordan en offentlig byggherre har tatt i bruk KI som et helt konkret arbeidsverktøy i sine beslutningsprosesser.

Med utgangspunkt i egne prosjekter viser han hvordan virksomheten bygger skreddersydde applikasjoner som understøtter beslutningsprosesser tilknyttet kommunens investeringer; fra kapasitets- og behovsanalyser til tomteanalyser og konseptevaluering. Budskapet er at KI kan, i dag, bistå i å strukturere komplekse problemstillinger og bidra til bedre beslutningsprosesser.

Stedsutvikling, næringsutvikling og motet til å se muligheter der andre ser begrensninger.

Hvordan skaper man nytt liv i et sted som er i ferd med å dø ut? Gjennom mer enn 30 år har Eli Laupstad Omdal vist hvordan kulturarv, entreprenørskap og sterk gjennomføringsevne kan forvandle forfall til verdiskaping. Historien om Sogndalstrand Kulturhotell er en inspirerende fortelling om stedsutvikling, næringsutvikling og motet til å se muligheter der andre ser begrensninger.

Men Eli forteller ikke bare om suksess. Hun står også midt i en aktuell og prinsipiell konflikt med kulturminnemyndighetene, der utviklingen av Sogndalstrand Kulturhotell har ført til politianmeldelse og en krevende dragkamp om regelverk, vern og handlingsrom. Kan vi bevare oss i hjel? Eli utfordrer publikum med en historie som reiser et spørsmål mange i bygg-, anleggs- og eiendomsbransjen kjenner på: Når blir regelverket en drivkraft for gode løsninger – og når blir det et hinder for dem som faktisk skaper verdier?

Boligmarked før og nå

Alise Vea er boligsjef i Haugesund kommune og arbeider med noen av de viktigste spørsmålene innen dagens boligpolitikk: Hvordan sikrer vi at flere får tilgang til en trygg og egnet bolig? Hun gir innsikt i kommunens arbeid med boligplanlegging og utviklingen av fremtidens boligtilbud. Hun belyser utfordringer knyttet til befolkningsutvikling, økonomi og økende behov for tilpassede boliger.

Vea deler erfaringer fra Haugesund kommunes boligarbeid og peker på hvilke grep som må tas for å møte framtidens behov. Innlegget gir både et strategisk og praktisk perspektiv på hvordan vi kan utvikle et mer bærekraftig og sosialt ansvarlig boligmarked til beste for innbyggerne.

After party med Tønes!

Etter konferanseslutt inviterer vi til hyggelig After party der vi får besøk av selveste Tønes. Tønes har en enestående evne til å observere og formidle hverdagslige situasjoner. Gjennom årene har han fått en del oppmerksomhet for sine finurlige og innsiktsfulle dialekttekster og sanger med ulike humør. I løpet av en konsert kan det være at man blir introdusert for noen nye slike.

Tønes skriver sanger der det enkle får romme mer enn det først kan virke som. Egentlig heter han Frank Tønnesen. Han har gitt ut 11 album, en god del EPer og en roman. Han skriver både løst og fast i avisen Dag og Tid. Tekstene hans har vært brukt i antologier, skolebøker og kommunestyremøter. De handler ofte om kveldsrutiner, bilkjøring og mat. Frank er middels interessert i waldorfsalat, men ganske glad i ved, fugler og fyrstekake.

Noen ganger går han tom for ting å snakke om. På det jevne er en konsert med Tønes alltid noe for seg selv. Men det er ingen som lover noe.

I alle fall ikke Frank.