Dagen da verden holdt pusten
19.10.2008
18. oktober 1977. Det var dagen da Tyskland var på alles lepper. Det var dagen da terrorismen kulminerte i hjertet av Europa. Det var dagen da sjefen for den tyske arbeidsgiverorganisasjonen ble brutalt myrdet, og funnet i bagasjerommet på en feilparkert Audi ved franskegrensen morgenen etter.
Og det var dagen da flere av terrorismens mest fremtredende og myteomspunne personligheter begikk kollektivt selvmord i Stammheim-fengslet utenfor Stuttgart.
Det er dagen tyskerne helst vil glemme.
Hanns- Martin Schleyer. Når jeg i dag ser bilder av ham, passerer dramaet som oppskaket en hel verden, i revy. En stor, røslig kar med et trett, pløset ansikt. En mann med nasjonalsosialistisk fortid som venstresiden la for hat fordi han ble selve inkarnasjonen på kapitalismens kompromissløse holdning overfor arbeiderklassen.
Hanns- Martin Schleyer tjenestegjorde en kort periode under krigen, ble jurist og president for den tyske arbeidsgiverforeningen BDA og senere for den tyske industriforeningen BDI. En selvsikker, velartikulert men provoserende figur, som gjennom sin harde linje i arbeidskamper i tysk arbeidsliv ble hatobjekt nummer en for den nærmest fundamentalistiske, venstreradikale terrorbevegelsen som hadde vokst fram i flere tyske storbyer.
RAF ble den kalt; Røde Arme Fraksjon. Bedre kjent som Baader-Meinhof etter lederne Andreas Baader og Ulrike Meinhof. En terroristorganisasjon med utspring fra studentmiljøer på 60-tallet og som hentet inspirasjon fra geriljabander i sydamerika.
På 70-tallet sto RAF bak uttallige mordbranner, bombeeksplosjoner, bortføringer og drap på høytstående politikere og embedsmenn. De bedrev effektiv bygerilja i forakt for kapitalismen og ”amerikansk imperialisme”.
5. september 1977 er Hanns-Martin Schleyer på veg i sin privatbil utenfor Køln. Bilen blir beskutt og stanset av maskerte terrorister, som tar Schleyer som gissel og dreper hans livvakt, privatsjåfør og to politimenn.
RAF påtar seg ansvaret for aksjonen og krever tre av organisasjonens ledere sluppet fri i bytte med Schleyer. Men tyske myndigheter nekter å samarbeide med terroristene.
RAFs søsterorganisasjon i Palestina, Folkefronten for Palestinas Frigjøring, øker presset på Helmuth Schmidt og hans regjering ved å kapre et passasjerfly av typen Boeing 737 på vei fra Palma Mallorca til Frankfurt am Main. Kaprerne tvinger kapteinen til å lande i Roma, før det setter kursen mot Kypros, Bahrain og Dubai. Der blir kaptein Jurgen Schumann brutalt drept foran øynene på 82 skrekkslagne passasjerer. Schumann fikk et dødelig skudd i hodet fordi han ikke fulgte kaprernes instrukser.
Flyet tar av og lander senere på flyplassen i Mogadishu, hovedstaden i Somalia. Kaprerne gir den tyske regjering en siste frist til å frigi fangene: Klokka 01.13 den 18. Oktober 2007. Vel en time før fristen går ut stormer den tyske antiterrororganisasjonen GSG9 flyet. Etter en kort skuddveksling kan aksjonslederen fortelle omverdenen at alle passasjerene er i sikkerhet og at tre av de fire kaprerne er drept.
Da hadde Helmuth Schmidt allerede skrevet sin avskjedssøknad. Den tyske forbundskansleren kaster den i søpla, da han får vite om den vellykkede redningsaksjonen.
Men dramatikken stopper ikke der. Da nyheten om hendelsen i Mogadishu når RAF i Tyskland, tar gisseltakerne livet av Hanns Martin Schleyer. Samtidig begår tre av RAFs grunnleggere, Andreas Baader, kjæresten Gudrun Ensslin og Jan-Carl Raspe selvmord i det strengt bevoktede Stammheim-fengslet.
Tyskerne er i sjokk. Det er verden også. 18. oktober 1977 betegnes den dag i dag som etterkrigstidens verste krisedøgn i Tyskland.
Fortsatt spekuleres det rundt flere av hendelsene. Omstendighetene rundt dødsfallene i Stammheim-fengslet har gitt grobunn for en rekke konspirasjonsteorier, og noen påstår at myndighetene sto bak drapet på de tre RAF-medlemmene.
Irmgardt Møller, som var den eneste av fangene som overlevde, avfeier den offisielle forklaringen om et planlagt, kollektivt selvmord. Konspirasjonsteoretikere hevder at omstendighetene rundt dødsfallene, måten mordvåpnene ble brukt på, og opplysningene om at bygningsarbeider gjorde det mulig for utenforstående å komme seg inn i cellene, gir skeptikerne grunn til å stille spørsmål ved om det virkelig var selvmord.
Også flykapringen er myteomspunnet. For kort tid siden ble det laget en film om dramaet. Den eneste som overlevde var Souhaila Andrawes. Hun ble dømt, men benådet etter kort tid. Andrawes forsvant, men dukket plutselig opp i Norge tidlig på 90-tallet. Her ble hun arrestert og senere utlevert til Tyskland. Andrawes sonet 5 år av fengselsstraffen på 10 år for flykapring, frihetsberøvelse, utpressing, medvirkning til overlagt drap og drapsforsøk. I dag bor hun i Oslo.
Vi kan gjerne snakke om bin Laden, alQaida, Mojahedin, Anzar Al Islam og andre terroristorganisasjoner. Men tyskerne har hatt sin dose. Baader-Meinhof-gruppen terroriserte Tyskland i to tiår. Dramaet som kulminerte på denne dag for 31 år siden har satt sine dype spor.
(Signatur i Haugesunds Avis 18. oktober 2008)