Det lille, heldige folket

12.09.2011
Det er flere enn Kåre Willoch som har lurt på hvorfor Gud holder sin hånd over dette lille landet helt mot nord.
Det er flere enn Kåre Willoch som har lurt på hvorfor Gud holder sin hånd over dette lille landet helt mot nord.

Vi har hatt flaks. Men vi har også vært dyktige. Phillips Petroleum var i ferd med å gi opp, da det ble konstatert olje på Ekofisk-feltet julen 1969. Måten vi har lært av amerikanerne og bygd opp egen kompetanse, et velegnet skatteregime og et eget statsoljeselskap på er blitt modell for mange, nye oljenasjoner.
Vi topper verdensrankingen på en rekke områder, og har sluppet unna lavkonjunkturer og finanskrise bedre enn noen andre. Og nå- når mange har forberedt seg på den siste olje, dukker det forsyne meg opp nye oljefelt like utenfor stuedøra vår, som gir håp om forlenget levetid for oljenasjonen Norge.
Olje- og energiminister Ola Borten Moe brukte Winston Churchills berømte sitat, da han beskrev oljeeventyrets utvikling på energikonferansen i Haugesund for noen uker siden: ”Dette er ikke slutten. Det er ikke en gang begynnelsen på slutten. Men det er kanskje slutten på begynnelsen.”
Og det var før funnet på Utsira-formasjonen var kjent. Et funn i verdensklasse, definert som et av de ti største på norsk sokkel overhode.
Så mens USA og Europa trues av resesjon og uro, kan Ola Nordmann tre nisselua godt over hodet og gå inn i høstmørket med de største forventninger. Rentenivået, som har gjort det særdeles behagelig å være lånekunde, ser ut til å forbli lavt i to-tre år framover. Så lenge verden utenfor sliter, vil det forbli slik.
Og lønnskontoen vil bli fyldigere. Det er ventet solid reallønssvekst det neste året, og det gleder både butikkdrivende og bilforhandlere.
I vårt lille hjørne av dette heldige landet summer det av aktivitet. De store lokomotivene går for full maskin og Aibel og Kværner Stord har hanket inn kontrakter som sikrer inntekt og arbeid i flere år framover. Funnene i Nordsjøen skaper optimisme for mer enn de store verkstedene. Shippingnæringen vil også høste frukter av økt utvinning gjennom behovet for nye skip til virksomheten i Nordsjøen, og underleverandørene vil få nok å henge fingrene i.
Samtidig ser både Aibel og Kværner mot nye og spennende markeder. Kontrakten til 1,7 milliarder kroner som Aibel vant med ABB for design og bygging av en plattform til et stort offshore vindparkområde i Tyskland i sommer, er særdeles viktig.
Plattformen skal stå i vindparkområdet Dolwin ved Helgoland på tysk sektor i Nordsjøen. Der skal den ta imot vekselstrøm fra vindparker og konvertere til likestrøm, som blir sendt videre til land i sjøkabler. Sommeren 2014 skal vindplattformen, som er på størrelse med en fotballbane, forlate verftet i Haugesund og slepes ut til Dolwin-feltet.
Denne kontrakten er strategisk viktig, fordi den gir Aibel rakettfart inn i et nytt, spennende og internasjonalt marked. Den gir bedriften med hovedbeskjeftigelsen i Haugesund et nytt bein å stå på, og med et stort potensiale.
Vi kunne fortsatt rekken med positive meldinger. Og nyansert bildet med noe som ikke går så bra. Det ville ikke påvirket det store bildet. For det forteller oss at lille Norge lever i en egen boble i en verden full av utfordringer.
Men det finnes dem som forbanner de nye oljefunnene, fordi de forsinker en omstilling i retning av en mindre oljeavhengig økonomi. Og fordi vi kan bli late, selvgode og mindre miljøbevisste med mange nye tiår med oljepenger.
Det er helt klart en utfordring. For alle i det heldige landet langt mot nord.
Vil du motta nyhetsbrev og invitasjoner?
Arrow

Hovedsamarbeidspartnere

SPV
Karmsund havn
Vassbakk & stol
Haugesund sparebank
Haugaland Kraft
Gassco
Dnb
Hatteland
A. Utvik
Sparebank 1 Sør-Norge
Hydro
Eurojuris Haugesund