En forstad til Stavanger?

15.11.2008
Er vi klar til den store kommunikasjonsrevolusjonen? Eller har vi tenkt å sove til Rogfast-snora klippes og siddisene tar rotta på oss?
Er vi klar til den store kommunikasjonsrevolusjonen? Eller har vi tenkt å sove til Rogfast-snora klippes og siddisene tar rotta på oss?

Husker du nyttårsaften 2000? Det pøsregnet og på Rådhusplassen hutret tusenvis av haugesundere seg inn i et nytt årtusen.
Det er snart ni år siden.
Det føles som om det var i går. Omtrent.
Tenkt deg ni år fram i tid. Da er vi i 2017. Da er vi høyst sannsynlig i ferd med å bivåne en kommunikasjonsmessig revolusjon.
Rogfast. En av verdens lengste, undersjøiske tunneler står ferdig, eller er like om hjørnet. En 25 kilometer lang tørrskodd reise under den værharde Boknafjorden, fra Randaberg til Bokn. Fra det sentrale Haugalandet blir reisetiden til Stavanger kortet ned til en time.
2017. Det er ikke lenge til.

Går det an å forestille seg hva det vil ha å si for oss?
Det er noen som har gjort det. Scenariene er ikke videre oppløftende. Haugalendingene drar til Forus for å handle, til Sola for å fly, til Universitetssjukehuset for å bli behandlet, til Viking Stadion for å se toppfotball.
Haugalandet er en søvnig forstad til Stavanger.

Rogfast er et skrekkscenario. Det må stanses. Demonstrasjonstog på Arsvågen, nytt liv i foreningen ”La ferja leve”, lenkegjeng i tunnelåpningen, hva er fornuften i å bruke 4.5 milliarder kroner for å få siddisene inn i vår egen hage?
Vår identitet blir utvisket, vår kultur utvannet, vår hjernekraft eksportert.

Oj, som vi kan male fanden på veggen. Vi liker det. Det er noe vestnorsk i å se det verste i alt. Og jeg skal medgi; ved første øyekast er det ikke så enkelt å se Haugalandet som vinner i en kommunikasjonsstruktur, der veien til Stavangerregionen er snublende nær. Ikea, Torget, Viking og Stavanger Konserthus kan friste noen og enhver. Og fra Sola går det fly til alle verdenshjørner.
Skremmende?
Ja, hvis vi sover i timen.
Men vi kan snu trusselen til en mulighet.
Det gjelder om å handle før det er for sent.
Det gjelder om å være forberedt til den dagen Rogfast åpner.

Nils Arne Eggen er antagelig Norges beste fotballtrener gjennom tidene. Han tok Rosenborg fra middels norsk nivå til europeisk midtskikt.
Eggen lanserte begrepet ”samhandling”. Kjernen er at når en spiller har ballen, vet medspillerne hvordan de skal agere. De er drillet i et spillemønster, der en handling utløser en annen. De samhandler innenfor et omforent og velregissert system, for å skape mest mulig trøbbel for motstanderen.

Samhandling er et godt begrep, fordi det setter taktikk, lagånd og spilleforståelse i et system. Rosenborg-spillerne var spiller for spiller dårligere enn motspillerne i Valencia, Milan eller Dortmund. Men de samhandlet bedre. De var taktisk overlegne. Og selvtilliten vokste i takt med resultatene. Slik klarte de å spise kirsebær med de store.

Vi har noe å lære av Eggens metodikk. Den kan overføres til de fleste samfunnsområder. Også til en region midt mellom to store, som slåss for sin identitet og framtid.
Haugalandet er en lilleputt mellom sterke Stavanger og enda sterkere Bergen. Vi kan-bokstavlig talt, bli overkjørt.
Men kommunikasjonsrevolusjonen åpner også formidable muligheter. Vi blir liggende midt mellom to byer som kjemper en innbyrdes kamp om å bli Vestlandets hovedstad. Vi blir midtpunkt i et av landets mest vekstkraftige verdiskapingsområder. Vi kan nyte fordeler av at Stavanger og Bergen alt i dag er pressområder. Vi kan få et felles bo- og arbeidsmarked med uante muligheter for bedrifter til å etablere seg på begge sider av Boknafjorden og for folk til å bygge og bo på tvers av kommunegrenser.

Men det fordrer samhandling.
Tiden er inne til å samle bedrifter og bransjer til dugnad om hvordan vi kan utnytte Rogfast til å gjøre Haugalandet til et enda bedre sted å bo. Tiden er inne for regionens politikere til å legge snever kommunetenkning bak seg og legge forholdene til rette for vekst og utvikling på tvers av kommunegrenser.
Ta for eksempel handelsnæringen, den kanskje mest risikoeksponerte for kommunikasjonsrevolusjonens konsekvenser. Faren for handelslekkasje er overhengende.
I dag slåss Raglamyr mot sentrum, Oasen mot Raglamyr, sentrum mot Oasen. Kanskje kommer det et stort senter i Aksdal snart. Tenk om vi midt i den beintøffe konkurransen kunne samle de beste hodene i næringen til felles dugnad, der vi løftet blikket utover vår lille andedam og så over Boknafjorden.
Hva er vi gode på? Hva må vi utvikle for å hindre uønsket handelslekkasje? Hva er vi unike på, som kan få siddisene til å legge lørdagsturen hit i stedet for motsatt? Hvem kan vi alliere oss med?

Tenk om vi, ved kløktig samhandling, kan springe mellom beina på velfødde siddiser og blaserte bergensere og mot alle odds være den som putter ballen i mål. Tenk om vi kan utvikle et pottett forsvar som holder angrepslyste sørfylkinger stangen?
2017 er her før vi aner det.
Vi velger selv om vi blir tatt på senga. Eller om vi har taktikken klar, parrer beina og er klar til å vise vår styrke.
Samhandlingens styrke.
Vil du motta nyhetsbrev og invitasjoner?
Arrow

Hovedsamarbeidspartnere

Haubo
A.Utvik as
SPV
Karmsund havn
Vassbakk & stol
Sysco
Haugesund sparebank
Haugaland Kraft
Gassco
Dnb
Tveit
Hatteland