Motta nyhetsbrev
En stjålet sykkel
05.05.2011
Den forsvant fra sykkestativet ved Høgskolen forleden dag. Ulåst, det var dagen da nøkkelen var gjenglemt.
Typisk.
Jeg var ute i en pause for å sjekke. Da sto den der, blant mange andre sykler. Den var ikke ny, den var møkkete og ikke spesielt godt vedlikeholdt. En godt brukt offroader.
Så da jeg kom ut etter konferansen noen timer senere og fant plassen i sykkelstativet tom, var det liksom ingen katastrofe. Det var tross alt en gammel sykkel...
Så kom jeg hjem og fikk tenkt meg om. Adrenalinnivået steg. Fy flate, så frekt. Stikke avgårde med annen manns eiendom. Tilrane seg andres framkomstmiddel. Sykle rundt på en stjålet offroader.
Hevntanken meldte seg. Jeg hev meg i bilen og kjørte rundt i bygatene på jakt etter mulige gjerningsmenn. Der, bak søppelkassen var det en som lignet!
Nei, den var for ny.
Hvem kunne ha stjålet? En fattig student? En narkoman? En tilfeldig forbipasserende?
Jeg kjørte rundt i lugubre strøk på Risøy, på Hasseløy, under Risøybrua, langs kaien. Saumfarte med olmt blikk syklister som tråkket gjennom bygatene for å se om det fantes likheter.
Uten hell.
Nå er det gått noen dager. Sinnet har gitt seg. Men fortsatt gjør det litt vondt. Jeg har lest om angrende syndere som gjør opp for seg flere år etterpå. Det er lov å håpe. Men i mellomtida har jeg helt sikkert skaffet meg en ny sykkel.
Moralen?
Lås, selvfølgelig.
Men fortsatt dropper jeg innom sykkelstativet på Høgskolen for å se om tyven har fått dårlig samvittighet. Han vet jo ikke hvem jeg er eller hvor jeg bor.
Og så håper jeg han punkterer. Mister bremsene. Tryner i asfalten. Havner på sjukehus.
Slår seg så innihampen at han skjønner at dette er straffen.
Straffen for å rappe MIN sykkel...
Del saken og skap bevegelse
Møteplasser
