Motta nyhetsbrev
Et blåere pressekorps
24.06.2011
Da jeg begynte som purung journalist tidlig på 70-tallet var ”profitt” et skjellsord og ”bedrifsleder” en utbytter. Det var ikke stuerent å lefle med Høyre-kreftene. Norske journalister var raddisser som skulle frelse verden og ta rotta på storkapitalen og den politiske makteliten gjennom avslørende reportasjer i aviser og TV. Mange av de toneangivende politiske- og økonomijournalistene den gangen hadde sin bakgrunn fra venstreradikale ungdomsorganisasjoner.
At Carl I. Hagen gjennom 80 og 90-tallet klarte å bygge opp et Fremskrittsparti til å bli en maktfaktor i norsk politikk, var derfor en prestasjon. Han hadde definitivt ingen støtte i avisredaksjoner landet over, ei heller i monopolet på Marienlyst. Han hadde absolutt ikke noe eget presseorgan i ryggen. Men jo mer kjeft og oppmerksomhet han fikk, jo større oppslutning fikk han. Folk fikk sympati for en kar som tålte juling og snakket et språk de forsto.
I dag er fortsatt norske journalister røde, eller bedre; rødgrønne. Carl I Hagen og Siv Jensen kan ikke vente særlig sympati for sin redningsaksjon i norske medieredaksjoner. I den årlige målingen av norske journalisters politiske holdninger som fremlegges under Mediedagene i Bergen i mai, svarte kun en-1- prosent at de ville stemme Frp. Hele 14 prosent ville stemt Venstre, og 17 prosent SV. De borgerlige partiene ville fått 41 prosent av stemmene, og regjeringspartiene 53 prosent.
Men selv om norske journalister stemmer rødgrønt, er marginene mindre enn før. I 2003 ville for eks. 36 prosent stemt SV, i 2009 hadde Arbeiderpartiet sin hittil største oppslutning med 43 prosent mot nå 33 prosent.
Høyre vokser, og får 23 % tilslutning fra norske journalister i den siste målingen.
Men mediekommentator Andreas Wiese i Dagbladet har kommet over et interessant trekk. I norske nettaviser er forholdet annerledes. Nettjournalistene er langt blåere enn sine kolleger i de tradisjonelle mediene. Her ville de borgerlige fått rent flertall.
Wiese mener forklaringen kan være at nettjournalistene er yngre, og yngre velgere sympatiserer i større grad med den borgerlige siden. De er vokst inn i yrket under et mangeårig rødgrønt regime og ”både journalister og unge har en tendens til å definere seg i opposisjon til makten”.
Samtidig er debattspaltene i nettavisene i påfallende grad preget av konservative eller høyrepopulistiske meningsytrere av det mannlige kjønn. Det er som om denne gruppen endelig har funnet et medium det er mulig å spre sine budskap gjennom. Her kan de raljere om sosialisme, innvandringspolitikk og feminisme.
Men- heller ikke i disse redaksjonslokalene er det stemmer å hente for Siv Jensen og Carl I. Hagen. For til tross for borgerlig flertall ville kun en-1- prosent av nettjournalistene stemt Frp.
De må pent gjøre jobben selv…
Del saken og skap bevegelse
Møteplasser
