Et land for spesielt interesserte

04.01.2010
Det kan ikke være jakten på rikdom som driver folk i reiselivsbransjen. Men nå har de fått PR og penger så det holder..
Det kan ikke være jakten på rikdom som driver folk i reiselivsbransjen. Men nå har de fått PR og penger så det holder..

En gang hadde kona og jeg en drøm om å kjøpe en bortgjemt gård, fikse den opp og drive den som en turiststasjon. Jeg skulle fortelle lokale historier og stå for underholdningen og kona for guiding og maten. Vi hadde en romantisk forestilling om å leve av og for jorda, få uventet besøk av venner, drikke vin på tunet og spise bondebrød til kvelds.
I pakt med naturen, fjernt fra jag og mas og krav om å prestere.
Ideen ble unnfanget etter reiser i Italia, der agroturismo eller bondegårdsferie er et attraktivt alternativt til storbyferie eller late dager på stranda. Italienske bønder har i hopetall innredet sine gårder i Toscana, Umbria , Puglia og Sicilia for gjester fra inn- og utland. Der inntar du dine måltider på vertskapets kjøkken og nyter gårdens mat- og vinprodukter. Kan du litt italiensk, får du mye på kjøpet.
På tur mellom bondegårdene filosoferte vi om å gjøre det samme når vi kom hjem. Agroturisme er et internasjonalt fenomen og du støter på det også her hjemme. Ikke i stor skala, men de finnes, bondegårdene som åpner sine dører for utenlandske turister.
Men er det god butikk? Neppe. Det er knapt til å leve av. Et slit- forbeholdt idealister. Og dem er det mange av i reiselivsnæringen.
Jeg har lenge hatt en merkelig tiltrekning mot denne bransjen. Den drives av folk med ekte kjærlighet til det de holder på med. En romantisk idealisme, tuftet på tanken om å skape sin egen arbeidsplass for å sikre bosettingen der de hører hjemme.
De er idealister. For dette er ikke en næring å bli feit av. Det er reinspikka dugnad. Ser vi på lønnsomheten i reiselivsnæringen er den skremmende svak. Samtidig er Norge et av verdens dyreste land å feriere i. Den kontrasten gir norsk reiselivsnæring en kjempeutfordring. Det er ikke mye å gå på hva prisnivå angår. Gir du lønningene et løft, blir Norge et enda dyrere ferieland.
Samtidig har næringen hatt et aldri så lite sugerør inn i statskassen. På en stor reiselivskonferanse i Bergen i november ble dette viet betydelig oppmerksomhet. En representant fra Sunnmøre fortalte at det var bevilget statlige midler til et førtitalls matprosjekter på NordVestlandet, men det var ingen som visst om hverandre. Ingen særlig effektiv forvaltning av skattekronene, mente sunnmøringen til stor munterhet i salen.
Sett en blåruss til å analysere reiselivsnæringen og han vil konkludere med at den ikke er noe å satse på. Den kaster lite av seg, den er dyr i internasjonal målestokk og den trekker betydelige beløp ut av statskassen. Skulle vi satset på framtidsrettede næringer, er finans, olje og energi de rette næringene. Der er lønnsomheten høyest, finansakrobaten får over dobbelt så mye penger å kjøpe forbruksvarer for som en som jobber i for eksempel reiselivsnæringen.
Men blårussen glemmer de politiske overtoner; distriktsutbyggingen. Eller kanskje bedre; distriktskonservering. For det er i stor grad det det handler om. Hindre at norske bygder langs kyst og i innland blir avfolket. Det er en dimensjon som avbalanserer økonomisk teori.

Samtidig er det en vesentlig grunn til at at norske fjorder nok en gang er kåret til verdens beste reisemål av National Geographic. De ekte, pittoreske norske bygdene som klorer seg fast langs norske fjorder er noe verden bare må se, mener NG.
Et fenomenalt utgangspunkt.
Det er også en av grunnene til at reiselivsnæringen de neste årene får en god slump statlige penger til å bygge opp næringen for.
Fjord Norge er blitt tildelt status som Norwegian Centre of Expertise (NCE), og skal gjennom 10 år og felles investeringer på minst 130 millioner kroner gjøre norske fjorder verdensledende innen tematurisme.
På mange måter kan et NCE- prosjekt sammenliknes med å være en del av næringslivets Olympiatopp. Tanken bak programmet er å forsterke innovasjonsaktiviteten i de mest vekstkraftige og internasjonalt orienterte næringsklyngene i Norge.
Reiselivet er blant de raskest voksende næringene i verden, men foreløpig har lite av den
internasjonale veksten kommet Norge til gode. NCE Tourism - Fjord Norway sin spissing mot
tematurisme og helhetlig reiselivsutvikling skal bøte på det.
Undersøkelser viser at det er stor betalingsvilje i de internasjonale markedene, forutsatt at
produktene tilfredsstiller klare kvalitetskrav. Tematurister kjennetegnes ved at de legger igjen
mer penger enn turister på tradisjonell rundreise.

Det høres riktig ut. Norge vil aldri bli et land for masseturisme. Det er og blir et land for spesielt interesserte. Og spesielt interesserte legger gjerne igjen mer penger om de får det de er ute etter.

For oss ble det med drømmen. Vi kom aldri lenger enn til budsjettnotatene, kona og jeg. Nå er det for sent. Men affeksjonen for idealistene i næringen kommer aldri til å dø. Nå har de sjansen. Å være verdens beste reisemål og en del av ”Olympiatoppen” er et godt utgangspunkt.
Måtte de lykkes.
Vil du motta nyhetsbrev og invitasjoner?
Arrow

Hovedsamarbeidspartnere

Haubo
A.Utvik as
SPV
Karmsund havn
Vassbakk & stol
Sysco
Haugesund sparebank
Haugaland Kraft
Gassco
Dnb
Tveit
Hatteland