Et vindfullt tilbakeslag
22.01.2013
200 millioner tapte kroner på vindkraftsatsing på Mørekysten fikk være nok. Nå er Vestavind Offshore skrinlagt. Kanskje for alltid.
Siden 2009 har dette selskapet med BKK, Haugaland Kraft og SKL som motorer, prøvd å bygge opp Norges første vindpark.
En entusiastisk olje og energiminister Terje Riis Johansen gav konsesjon til et prosjekt kostnadsregnet til 6-7 milliarder kroner.
200 millioner tapte kroner på vindkraftsatsing på Mørekysten fikk være nok. Nå er Vestavind Offshore skrinlagt. Kanskje for alltid.
Siden 2009 har dette selskapet med BKK, Haugaland Kraft og SKL som motorer, prøvd å bygge opp Norges første vindpark.
En entusiastisk olje og energiminister Terje Riis Johansen gav konsesjon til et prosjekt kostnadsregnet til 6-7 milliarder kroner.
Eierne fikk forsikringer om at dette var et politisk satsingsområde og klare antydninger om at det ville følge penger med på ferden. Så oppdaget Norge oljen på nytt. Det som så ut til å bli en ferd inn i solnedgangen snudd brått til voldsom framtidstro. Oljefunn i nord og utenfor vår egen kystlinje førte til en ny optimisme og investeringslyst.
Glemt ble satsingen på fornybar energi. Festtalene stilnet i takt med prisstigningen på olje.
Målet med Havsul 1 var ikke bare å skaffe Norge mer fornybar kraft. Det var også å kunne gi norsk industri et treningsfelt for utvikling av et nytt forretningsområde.
Her kunne vi bruke den kunnskap som er bygget opp gjennom flere år i oljebransjen til å entre et spennende marked for vindkraft til havs. En leverandørindustri som kunne svitsje fra et midlertidig fossilt til et permanent fornybart marked- også internasjonalt.
Men oljeNorge var ikke klar for dette. Ledet av en utbyggingskåt Ola Borte Moe er alt fokus igjen på å få bygget ut og tømt de nye brønnene i Nordsjøen.
Det er der pengene ligger. Kanskje må det et kraftig fall i oljeprisen til for å gi vindkraftmarkedet fart igjen. Men da kan det være for sent.
Tyskere og kinesere jobber febrilsk for å skaffe seg den kompetansen vi har. Om noen år vil kanskje vårt konkurransefortrinn forvitre.
Mest av alt handler denne historien om forutsigbarhet-viljen og evnen til å tenke langsiktig. Om en statsråd som sier «go» og en annen som sier «no».
Om manglende insentiver og rammebetingelser for noe som både kan være bra for klima og utviklingen av industrien