Finanskrise og Plan B

25.09.2008
I skrivende stund skjelver verdens børser og vi tenker vel alle med gru på hva som i verste fall kan skje. Her hjemme lever vi på mange måter i vår egen lille boble, godt skjermet fra all verdens finansskandaler. Foreløpig ser ut for at vi skjærer klar den verste bølgen.
I skrivende stund skjelver verdens børser og vi tenker vel alle med gru på hva som i verste fall kan skje. Her hjemme lever vi på mange måter i vår egen lille boble, godt skjermet fra all verdens finansskandaler. Foreløpig ser ut for at vi skjærer klar den verste bølgen.

Men så uberegnelig som finansmarkedet har opptrådt de siste ukene, kan vi ikke ta noen ting for gitt. At aktivitetsnivået blir berørt, er hevet over enhver tvil. Spørsmålet er bare hvor smertefullt.
Det er i den forbindelse vi oppfordrer våre politiske myndigheter lokalt og nasjonalt til å tenke offensivt. Ellers som forskningssjef Ådne Cappelen i SSB sier det: Kristin Halvorsen må ha klar plan B.
For tre uker siden spådde Cappelen en myk landing for norsk økonomi. Den voldsomme finansuroen i USA gjør at SSBs forskningssjef nå frykter at nedturen blir brattere. Han mener det er opp til finansministeren og sentralbanksjefen å bestemme hvor hard landing det skal bli. Plan A må være å senke renta.
Men plan B er like viktig.
Forskningsdirektøren anbefaler Kristin Halvorsen å ha klar en liste av utbyggingsprosjekter slik at det kan sprøytes mer penger inn i økonomien dersom rentevåpenet ikke er effektivt nok,
- Hun bør sette i gang folk med å grave frem prosjekter som kan gjennomføres nå. Utfordringene nå er å skaffe seg en bunke med veiprosjekter eller annet å ha i skuffen, der byråkrati som krever ekspropriasjoner, omreguleringer og andre tilpasninger er ryddet av veien, sier Cappelen.
Det er som om vi skulle ha sagt det selv. Rådet gjelder ikke bare finansministeren, men både fylkes- og kommunepolitikere. Få på bordet en oversikt over hvilke skoler, sykehjem og andre offentlige bygg som trenger utbedring og rehabilitering, og legg dem i startgropen. Eller viktige veiprosjekter. Det er viktig av to årsaker:
• Det kan bidra til å holde hjulene i gang og hindre massearbeidsledighet i bygg- og anleggsbransjen, som nå opplever betydelig svikt i ordretilgangen.
• Det er i nedgangstider det offentlige prinsippielt sett bør bygge ut. For det er da konkurransen er tøffest og prisene lavest. Vi ser hvordan det går når kommuner og fylker bygger ut i en høykonjunktur; økonomien opphetes og kalkylene sprekker.
Klimaet for en motkonjunkturpolitikk kunne neppe vært bedre. Plutselig er det nemlig gått opp for mange politikere her i landet, selv samferdselsministeren(!),at det er mulig å pøse noen titalls milliarder kroner inn i vei- og jernbaneprosjekter hvert år uten at norsk økonomi går ad undas av den grunn.
Antagelig var det nettopp SSB og forskningssjef Ådne Cappelen som lot et forklarelsens lys skinne foran våre toppolitikeres øyne. For en måneds tid siden la SSB fram en oversikt som viser at den samfunnsøkomiske effekten av å pøse inn 210 milliarder kroner inne i vei- og baneutbygging fram til 2016, ville være to rentehevinger på 0.25 prosent hver.
Og det var før finanskrisen. Nå er tidene for den slags mobilisering enda bedre.
Hva nøler I efter? Få fram prosjektene og gjør dem klare for vedtak.
Vil du motta nyhetsbrev og invitasjoner?
Arrow

Hovedsamarbeidspartnere

Haubo
A.Utvik as
SPV
Karmsund havn
Vassbakk & stol
Sysco
Haugesund sparebank
Haugaland Kraft
Gassco
Dnb
Tveit
Hatteland