Gørrkjedelig-men viktig
12.02.2009
Hvor skal regionen vokse? Hvor skal veiene gå? Hvor skal næringsområdene plasseres?
Hvor skal regionen vokse? Hvor skal veiene gå? Hvor skal næringsområdene plasseres?
Til nå er det i stor grad planleggerne på fylkes-og kommune nivå og ulike politiske fora som har beskjeftiget seg med den overordnede fylkesplanen og de regionale fylkesdelsplaner. Næringslivet har vært en beskjeden aktør i bildet.
Det mener vi i Haugesundregionens Næringsforening er galt. Det er galt at vi som skaper verdiene i dette fylket og i denne regionen skal være en passiv observatør til prosessen med å forme Rogaland og Haugalandet.
Det bør tvert om være slik at det er vi som langt på veg legger premissene for hvordan regionen bør utvikles. Hvor næringsområder skal etableres, hvordan transportsystemet skal utformes, hvordan logistikken skal optimaliseres, er slett ikke uvesentlig for næringslivet i vår region. Det er rett og slett avgjørende for mulighetene for vekst og til å trekke til oss ny næringsvirksomhet.
Dessuten tror vi planprosessen trenger aktører som kan se regionen under ett og ikke har snevre kommunegrenser som perspektiv. Det er en kjensgjerning at kartet over Haugalandet i stor grad tegnes rundt omring på kommunale plankontorer. Kommunene er opptatt av å ivareta egne interesser. Hva som skjer i nabokommunen er av mindre betydning.
For oss i næringslivet er kommunegrenser ganske uvesentlige. Handel og transport går på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Vi er opptatt av at det i regionen er gode og like rammevilkår, som gjør det mulig å skape verdier og arbeidsplasser enkelt og effektivt.
Å tenke regionalt blir enda viktigere når vi ser på de store kommunikasjonsutfordringene som ligger foran oss. Om åtte til ti år står høyst sannsynlig Rogfast ferdig, en 25 km undersjøisk tunnel fra Randaberg til Bokn som reduserer reisetiden mellom sørfylket og det sentrale Haugalandet til en time.
Konsekvensene av en slik kommunikasjonsrevolusjon kan, spissformulert, enten gjøre Haugalandet til en søvnig forstad til Stavanger eller til et kraftsenter i aksen Stavanger-Bergen.
Det er mye opp til oss selv. Derfor må vi bruke den planprosessen vi nå står foran til å samle kreftene og tenke høyt og smart om hvordan vi som region har tenkt å møte disse utfordringene. De møtes ikke i lukkede rom på kommunale kontorer. De møtes i en åpen planprosess, der næringslivsledere, planleggere, politikere og andre som ønsker å bidra til at Haugalandets beste, setter seg rundt samme bord og legger en strategi vi kan samles om.
Vi i HN vil gjerne bidra i en slik prosess. Derfor har vi satt ned et eget utvalg som skal se på areal- og transportdelen i fylkesdelsplanen. Vi ønsker å tegne et kart over regionen, som forteller hvordan vi kan organisere oss for å gjøre Haugalandet til et attraktivt bo- og arbeidsmarked.
Et krevende, men viktig arbeid.