Havforskere vil redusere oppdrattsanlegg i problemsoner med mye lus og sykdom.

Havforskningsinstituttet foreslår å redusere antall oppdrettsanlegg på Vestlandet med opp til 60 anlegg, for å få bukt med de store problemene med lus, smittespredning og høye dødsrater i oppdrettsmerdene, skriver sysla.no.

– Vårt forslag er å redusere antall oppdrettsanlegg ganske kraftig, men beholde de beste lokalitetene og øke produksjonen her, sier forskningsdirektør Geir Lasse Taranger ved Havforskningsinstituttet

Intensjonen er at den samlede produksjonen ikke skal gå ned, men at produksjonen flyttes fra problemanlegg til anlegg med mindre lus og sykdom.

Det er fiskeriminister Tom Harald Nesvik (Frp) som har bestilt utredningen fra forskerne. Forslagene omfatter den såkalte produksjonssone 3, som strekker seg fra Karmøy til Sotra, og inkluderer blant annet den svært utsatte Hardangerfjorden. Nærings- og fiskeridepartementet har lenge vært bekymret for de store problemene med lus og sykdom nettopp her.

Knapt noen steder i landet står oppdrettsanleggene like tett som i produksjonssone tre.

Forskningsdirektør Geir Lasse Taranger i Havforskningsinstituttet sier forslagene om redusert antall oppdrettsanlegg ikke har direkte sammenheng med trafikklyssystemet, men at målet også nå er å redusere lus og smitte. Samtidig innebærer forslaget å opprettholde produksjonen av laks i sonen.

I dag finnes det rundt 167 oppdrettsanlegg i produksjonssone 3.

– Selv om vi tar bort rundt en tredel av antall oppdrettsanlegg, mener vi det er fullt mulig å opprettholde produksjonen. Det skjer ved at 22 prosent av biomassen flyttes til nye og større anlegg, mener Taranger.

Biomassen er størrelsen på hvor mye laks som finnes i merdene.

Strømmene i fjorden og på kysten skaper nærmest motorveier som frakter lus og virus fra anlegg til anlegg. Enkelte av disse anleggene fungerer som hovedkryss, og sprer smitten videre. Lusesmitte kan spres svært langt, mens sykdommene PD og ILA som nå er utbredt på Vestlandet, når kortere.