Haugesund mot røkla
11.02.2016
Haugesund vil ha sterk styring, de andre kommunene vil ha handlingsrom.
Derfor måtte varaordføreren i Haugesund si seg uenig i mange av de forslagene til felles plattform som arealplanleggerne på Haugalandet la fram for ordførere og rådmenn i Ølen i går.
Det meste av det som ble oppfattet som en trussel mot Haugesund og utviklingen av byen som et kraftfullt regionsenter, ble kategorisk avvist.
Noen tvilstilfeller var det, og de skal Vihovde ta med seg tilbake til rådhuset og diskutere med den politiske ledelsen og administrasjonen.
7. mars er det nytt møte; den siste mulighet til å få til et kompromiss, som gjør at et samlet Haugaland kan lansere et felles forslag til regional plan for areal og transport i regionen.
Plattformen som arealplanleggere la fram, følger grovt sett hovedsporet som ble lagt for planen som egentlig skulle bankes gjennom i Fylkestinget i vår, men som, bl.a. et press fra Næringsforeningen, ble utsatt.
"Omkampen" har ført til at en god del "skal" er blitt til "bør"- nettopp fordi kommunene ønsker større fleksibilitet. De liker ikke at fylket skal detaljbestemme.
Haugesund, derimot, er stort sett fornøyd med planen slik den opprinnelige forelå. Kommunen mener det er nødvendig med sterk lut for å hindre utvanning av "hovedprosjektet"- å styrke Haugesund som regionsenter.
Derfor, mener kommunen, må det ikke tillates aktiviteter og virksomhet i bynære områder, som kan være ødeleggende for sentrum.
Slik det nå ser ut, kommer det neppe til å bli et felles budskap fra nordfylket. Det mest sannsynlige er at alle kommunene, inkludert Sveio og Etne i Sunnhordland, går for den "romslige" modellen, som gir kommunene større handlefrihet, og at Haugesund blir alene om å forfekte en mer styrende plan.
Næringsforeningen var representert med styreleder Rolf Sjursen og adm.dir. Egil Severeide. I tillegg møtte Asbjørn Moe i Etne og Vindafjord Næringsutvikling. Alle synes det er leit at ikke kommunene kan enes om en felles plattform.
- Vi ville hatt en sterkere stemme overfor fylket om vi hadde stått sammen.
Vi synes Haugesund kanskje har en overdreven tro på regulering av utviklingen. Vi tror på en modell som gir rom for lokaldemokratiet og derved gir kommunene større selvråderett.
Så kan heller de kommunene som ønsker det, legge sterkt styrende føringer inn i sine kommuneplaner
Planen, slik den foreligger før siste runde nå, tok etter vår mening heller ikke inn over seg at tidene har forandret seg de seks årene planen er blitt behandlet. Den var ment å skulle styre en "tsunami" av vekst.
Det er ikke det vi trenger nå. Nå trenger vi tilrettelegging for vekst, og det vet kommunene selv best hvordan de kan håndtere, sier de tre.