Huff, så sympatiske vi er

18.08.2011
Vi haugalendinger må være verdens mest elskverdige publikummere. Det må være en drøm for utenlandske jazzartister å stå på scenen i Haugesund. De får varm applaus- uansett om de har en god eller dårlig dag på jobben.
Vi haugalendinger må være verdens mest elskverdige publikummere. Det må være en drøm for utenlandske jazzartister å stå på scenen i Haugesund. De får varm applaus- uansett om de har en god eller dårlig dag på jobben.

Ta for eksempel Randy Crawford. Hun ble geleidet inn på scenen sist fredag og sjokkerte et fulltallig Lille Maritim med ustø gange og usammenhengende retorikk. Vi som satt nærmest var livredd hun skulle deise i bakken og ende sine dager der på scenen i byens storhotell.

Det var ingen i salen som satt med armene i kross og med kritisk blikk signaliserte: Underhold meg. Det var ingen som gikk før slutt. Det var ingen som buet.

Men det var mange som trampeklappet. Ellevilt, til og med og på feil sted og reiste seg spontant opp og skrek ”One more” da tilårskomne Crawford vaklet av scenen.

Ikke for sceneopptreden eller musikalsk prestasjon. Men i ren sympati .

Er det fordi vi haugalendinger er så livredde for at storfolk skal synes dårlig om oss. Er det fordi vi er livredde for at når artister blir intervjuet i lokalradio eller på tv og får det forutsigbare spørsmålet, ”What do you think about Haugesund?” at de skal svare: “To be honest: We dont like it here. Its in the middle of nowhere.”

Vi vil de skal svare: “Oh its beautiful here; such a lovely audience last night. Looking forward to come back.”

Slik er det bare.

Og det er vel flott? Velmenende, imøtekommende, sympatiske haugalendinger.

Eller er vi en gjeng med umodne, umoderne, ukritiske, underdanige nikkedukker som lider av permanent mangel på stolthet og selvtillit. Som higer etter bekreftelse på egen fortreffelighet, og ikke tør stille krav og sette standard som er en liten storby verdig?

Når sant skal sies; jeg er sentimental sjøl, og hadde aldri vært den første til å kaste råtne egg på en artist som dreit seg ut på scenen. Jeg hadde knapt nok reist meg opp og forlatt lokalet midt under forestillingen.

Men vi er ikke førstreisgutter lenger. Vi har hatt festivaler i 25 år. Vi har hørt og sett verdensstjerner hvert eneste år. Vi har referanser som gjør oss i stand til å skille de gode fra de dårlige.

Gjør det noe om vi viser det?

For vi har vel alle gjentatte ganger klagd på forretten eller sendt kelneren ut etter ny vin?
Ikke det, nei…
Vil du motta nyhetsbrev og invitasjoner?
Arrow

Hovedsamarbeidspartnere

SPV
Karmsund havn
Vassbakk & stol
Haugesund sparebank
Haugaland Kraft
Gassco
Dnb
Hatteland
A. Utvik
Sparebank 1 Sør-Norge
Hydro
Eurojuris Haugesund