Motta nyhetsbrev
Hvor lenge vil det vare?
18.12.2013
Et annet poeng er at bytteforholdet mellom oss og resten av verden har vært usedvanlig gunstig. Vi har solgt varer som verden etterspør og til en høy pris. Vi har importert varer som relativt sett bare er blitt billigere og billigere. Det betyr penger på konto.
Oljefondet er nå på ufattelige fem tusen milliarder kroner. Hver og en av oss er god for en million kroner. Det er en reserve få, om noen, nasjoner i hele verden kan måle seg med.
Det er alltid dem som spår et ragnarokk. Les Dagens Næringsliv, og du møter dommedagsprofeter hver eneste dag. En dag får de helt sikkert rett.
Som pessimisten som alltid sa nei, og fikk inngravert på gravstøtten: Ka sa eg?
Jo, vi ser noen mørke skyter i horisonten; kostnadsnivået er blitt urovekkende høyt, 69 prosent over våre handelspartnere. Det gjør det vanskelig å konkurrere. Hittil har vi klart oss fordi vi har bedre teknologi og smartere arbeidsprosesser. Vi er blant verdens mest produktive industrinasjoner.
Men kostnadsgapet må justeres. Heldigvis bidrar kronekursen til å gi eksportindustrien god drahjelp. Men vi kan ikke leve med en slik forskjell over lang tid.
Jeg kunne snakket om klima, internasjonale konflikter og andre forstyrrende elementer i vårt framtidsbilde.
Men jeg vil snakke om innvandrere, som nesten totalt utestenges fra vårt arbeidsfellesskap. Jeg har hatt gleden av å bli kjent med en del av dem det siste året. Flinke, ressurssterke kvinner og menn som har et brennende ønske; å få seg en jobb.
Det får de ikke. Fordi de har en annen hudfarge, et fremmed navn.
Det har med holdninger å gjøre. Om å ta noen sjanser på å slippe nye stemmer inn i det norske koret.
Det hadde vært usigelig kjekt om Delia, Muhannad og Anaclet kunne heve lønn, og ikke trygd i 2014..
God jul til dere alle!
Del saken og skap bevegelse
Møteplasser
