Hvordan håndtere veksten?
22.02.2013
Der måles konjunkturer og temperaturer og det hagler med prognoser om veitrafikk, folketallsutvikling og nedbygging av dyrkbar jord på Jæren.
Der måles konjunkturer og temperaturer og det hagler med prognoser om veitrafikk, folketallsutvikling og nedbygging av dyrkbar jord på Jæren.
Aldri har vel kontrastene vært større; et fylke som går så det griner, men som på flere områder er i ferd med å møte veggen. Arbeidskraft, boliger, trafikkløsninger, kapital; dette er mangelvarer som forstyrrer idyllen for så vel næringslivsledere som politikere.
Tallenes tale er klar; befolkningsveksten i Rogaland har de siste ti årene vært på 15,2 prosent, mens den på landsbasis har vært på 9,3. prosent.
I Jærregionen har den vært på over 19 prosent; høyere enn i Oslo. Mye kan tilskrives innvandring. Men vi rogalendinger føder også flest barn. Fruktbarhetsgraden i 2010 var 2,14 mot 1,9 på landsbasis.
I europeisk sammenheng er fylket helt i tetskiktet. Og det stopper ikke her; prognosene fram mot 2030 viser at Rogaland vil vokse fra dagens nivå på vel 450.000 innbyggere til nærmere 600.000. En vekst på mellom 25 og 30 prosent; eller rundt 125.000 nye innbyggere.
Jærregionen får det største trykket, men Haugesundregionen får også mange nye ansikter. Vår region vil i følge SSBs midtprognose øke med 20 prosent eller rundt 20.000 innbyggere.
Det er to ganger Tysvær kommune, det.
Disse skal ha boliger, jobber, fritidstilbud, kommunikasjonsårer. I Jærregionen mangler det ikke på jobber og fritidstilbud. Men der er det ikke lett å skaffe seg tak over hodet eller komme seg på jobb i en fei.
Stavanger har skyhøye boligpriser og trafikkinfarkt. Løsningen er å dele på veksten, ble det foreslått på Sola-møtet.
Jærregionens voksesmerter kan kanskje avhjelpes ved å slippe «steamen» ut gjennom nye kommunikasjonsårer som Ryfast, Rogfast, T-forbindelsen.
Samferdselsprosjekter som binder fylket sammen, korter ned avstanden mellom regionene og skaper nye bo- og arbeidsmarkeder.
Vi er allerede på vei. For første gang er flyttestrømmen over Boknafjorden snudd. Flere flytter til Haugesundregionen enn fra. Folk fra sørfylket bygger hytter i Skjoldafjorden, Sauda og på Vågslid og handler heftig på Meny i Aksdal eller møbelbutikken i Ølen.
Bedrifter viser økende interesse for de store næringsarealene på Gismarvik og Aksdal fordi de ligger så strategisk til i skjæringspunktet E39/E134.
Slik sett er prosessen med å dempe fylkets voksesmerter allerede i gang. Den vil akselerere etter hvert som det nærmer seg Rogfast-åpning, fordi forventinger alltid er en god driver for investeringsviljen
For kommunene handler det om å legge forholdene til rette for befolkningsveksten ved å utvikle tomter, næringsarealer og gode kommunikasjonsløsninger, som gjør at Haugesundregionen virkelig blir enn attraktiv plass å jobbe og bo i for våre 20.000 nye medborgere…