Hydros omdømme i spill
23.03.2018
Hydros toppsjef, karmøybuen Svein Rikard Brandtzæg er smertelig klar over konsekvensene, om han ikke ordner opp. Og det fort.
Natt til 17. februar falt det mer enn 200 millimeter regn i delstaten Pará, nord i Brasil, hvor Alunorte ligger. Regnet førte til flom og store ødeleggelser, og 400 familier skal ha fått drikkevannet forurenset.
Hydro fastholdt først at det ikke er bevist at lekkasjer fra selskapets rødslamsdeponier har forurenset vannet. Senere har selskapet innrømmet lekkasjer, og en rekke utslipp av ubehandlet regnvann.
Jeg vet hvordan Brasil-skandalen piner Svein R. Brandtzæg. Jeg har gitt ham ros under tittelen «Sjefen som bryr seg», fordi han så snart han ble klar over alvoret, satte seg på første fly til Brasil. Her møtte han både lokale myndigheter og befolkningen, samt hjelpearbeidere engasjert av Hydro.
– Det var viktig for meg å se dette. Lokalbefolkningen lider under vanskelige forhold. Her er det barn og voksne som bor, og de er redde, og det tar vi på alvor, sa Brandtzæg og tilføyde:
– Dette er den mest alvorlige situasjonen jeg har hatt i min tid som konsernsjef i Hydro.
Han tok grep og lot en annen med haugalandsgener få ansvaret for å rydde opp. Finansdirektør Eivind Kallevik, hvis far Hans Petter er ekte Risøy-gutt, ble ansatt som midlertidig leder av aluminaraffineriet i Alunorte.
– Eivind er min beste mann. Han kjenner hele Hydro og har jobbet i hele verdikjeden og har stor anerkjennelse, sa han til DN.
Siden har saken eskalert. Brasilianske myndigheter har tvunget Hydro til å redusere produksjonen, og utsetter selskapet for et voldsomt press. Et forestående valg bidrar til å øke presset mot det norske selskapet, og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen betegner situasjonen som «veldig alvorlig for Hydro».
Det er et paradoks at nettopp Hydro får et internasjonalt «bad guy»-stempel gjennom Alunorte-saken. Selskapet har alltid ligget i tet når det gjelder miljøvern og arbeidsmiljø. Jeg husker fra min tid som informasjonsmedarbeider ved anlegget på Karmøy hvor «hellig» etterlevelse av miljø- og utslippskrav var.
Det var ikke få utenlandske delegasjoner som kom til Karmøy for å se hvordan et moderne aluminiumverk skulle drives. Og Hydro implementerte strenge krav til utslipp og arbeidsforhold i de selskapene som etter hvert ble kjøpt opp i utlandet. «The Hydro-way» ble en god skole.
Derfor svir det nok ekstra for Svein R.Brandtzæg å måtte håndtere en hendelse, som kan sette selskapets omdømme i spill. Hadde det skjedd i Norge, ville det vært enklere. Men når det skjer i Brasil, i uforutsigbare omgivelser og med aktører som kan ha politiske og økonomiske motiver for å sverte selskapets navn, er det straks mer vanskelig.
Og sindige Brandtzæg er ganske sikkert mektig provosert av at selskapet tvinges til den ene innrømmelsen etter det andre etter hvert som omfanget blir avdekket. Det vitner om slett ledelse.
Til Hydros fordel skal sies at de har mye å gå på. Knapt noen internasjonale selskaper på Hydros størrelse har en så sterk miljø-CV.
Men det er kanskje en mager trøst i rødslamsdeponiet i Alunorte..
God helg.
Egil Severeide