Hyllest til Statoil Kårstø

160 millioner i året er ikke lett å erstatte.

Det finnes hjørnesteinsbedrifter i de fleste kommuner på Haugalandet.

Tysvær har Kårstø, Karmøy har Hydro, Haugesund har Aibel, Sauda har Eramet. Dette er bedrifter som gir folk arbeid, kommune og stat skatteinntekter og som legger igjen betydelige beløp i kjøp av varer og tjenester.

Vi kaller oss Norges maritime hovedstad, og rett skal være rett; shipping er og har også vært en viktig inntektskilde og arbeidsplass for mange kommuner i regionen.

Men ingenting kan måle seg med Kårstø. Jeg tror ikke folk egentlig er klar over hva dette anlegget har betydd og vil bety for vekst og velstand på Haugalandet.

Anlegget på Tysværs spydspiss ble åpnet i 1985, ikke uten strid.

Jeg husker ennå kampen mellom Kårstø og Kollsnes tidlig på 80-tallet, da vi som bedrev journalistikk kastet etikken på dør og drev reinspikka kampanjejournalistikk for å få stortingspolitikerne til å velge Kårstø.

Jeg husker protestene mot å ødelegge det vakre Kårstø-landskapet med et skittent industrianlegg , truslene om forurensning og lønnsgalopp i lokale bedrifter. En kamp som endte med et vedtak i Stortinget i 1981 og som på mange måter skulle bli et vendepunkt for næringslivet i denne delen av Rogaland

Den første gassen strømmet inn i anlegget 25. juli 1985, og den første tørrgassen ble sendt fra Kårstø til Emden i Tyskland 15.oktober samme år.

I dag er Kårstø prosessanlegg Europas største i sitt slag. Anlegget spiller en nøkkelrolle i transport og behandling av gass og kondensat/lettolje fra viktige områder på norsk kontinentalsokkel.

Hva betyr det så for Tysvær og regionen som helhet?

La oss begynner med de store tall. I Norden bor det rundt 27 millioner mennesker. Visste du at Statoil Kårstø leverer energi som kunne forsynt hver eneste husstand i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island og Færøyene med god margin.

At Kårstø leverer tre ganger så mye energi som den totale norske vannkraftproduksjonen.

Og at anlegget er en av landets største eksportører og verdiskapere, og daglig produserer verdier for 250 millioner kroner.

Så til den regionaløkonomiske betydningen:

Siden 1985 er det investert for svimlende 54 milliarder 2017-kroner på Kårstø.

Kårstø har 700 Statoil-ansatte pluss 400 leverandører. 40 prosent av dem bor i Haugesund, 31 prosent i Tysvær og 26 prosent i Karmøy.

Statoil Kårstø har totalt 52 lærlinger.

De siste 7 årene er det årlig kjøpt varer og tjenester for mellom 700 millioner og 3 milliarder kroner. Rundt 35 prosent er kjøpt inn fra Rogaland.

Fra 1985 og frem til i dag har anlegget, inkludert rørledningene på land, betalt rundt 3 milliarder kroner i eiendomsskatt.

Tysvær kommune har alene mottatt over 2 milliarder av disse, resten har gått til Bokn og Karmøy.

Framtida for dette gigantanlegget er avhengig av om det finnes nok gass som kan transporteres til Kårstø. Felt begynner å gå tomme, og nye må finnes og utbygges. Det har lenge vært spekulert i om Kårstø-anlegget vil se slutten på sin storhetstid i løpet av 2020-tallet, men vi har gode nyheter. Gassco-sjef Frode Leversund fortalte i et foredrag nylig at den langsiktige prognosen for Kårstø er oppjustert med 10 prosent.

Gassco er operatør for Kårstø-anlegget og har en nøkkelrolle i norsk gasstransport. Fra hovedkvarteret på Bygnes i Karmøy styres gasstrømmer fra felt i Nordsjøen gjennom rør til Europa. Selskapet har 350 ansatte, langt de fleste høyt utdannet og ansatt på Bygnes.

Som vi ser; vi er ikke bare en maritim storhet. Vi er jaggu meg en gassregion også.

Det gir håp for framtida. Ikke bare for Tysvær, som er transformert fra en «fattigkommune» til en velstandskommune. Men for en hel region.