Kommune-sammenslåing?
05.03.2009
Rundt om i rådhusene sitter rådmenn og ordførere og skjelver. De vet at blir det alvor, ryker jobbene deres. Her i regionen blir det kanskje ikke plass til mer enn to, kanskje tre kommuner. Kommunesammenslåingsspøkelset kommer til å kappe hoder så det monner og triumferende forlate Haugalandet med rådmannsblod på hendene.
Uuuhh!
De har noen år på seg, alle utsatte toppolitikere og kommuneledere. For spøkelset er ennå for spedt til å makte den krevende oppgaven å likvidere et par hundre kommuner. Den politiske kjøttvekta er ikke tung nok
Nå er gode råd dyre. Alle har en fornemmelse om hvem som en sen høstkveld vil stå ansikt til ansikt med kommunesammenslåingsspøkelset. Er det mulig å trosse skjebnen. Er det mulig å skape motkrefter som kan ta livet av spøkelset før det får vokst seg sterkt nok?
Det vil bare tiden vise. Jeg fornemmer en gryende erkjennelse av at det er mulig å beholde en stor del av dagens grenser kommunene i mellom. Bare det utvises storsinn, raushet og samarbeidsvilje hos aktørene.
Da må koden knekkes: hvordan få til et godt og tillitsfullt interkommunalt samarbeid.
Sett fra næringslivets synspunkt er kommunegrenser et heft. Flyten av varer og tjenester kjenner ingen grenser. Grensesteinene kommunene imellom kan like gjerne tildekkes.
For vår del er en storkommune på Haugalandet en spennende mulighet. Den kan gi mindre byråkrati og større effektivitet. Og kanskje viktigst av alt; en kommune med en kjøttvekt som monner. 90.000 mennesker vil gjøre oss til en av landets ti største og være noe å slå i bordet med i konkurransen med Stavanger og Bergen.
Bedriftene er vant med å handle over kommunegrensene. Det er ikke politikerne. De er valgt for å tjene sin kommune, sitt distrikt. De løfter sjelden blikket utover sin egen sfære. De inviterer sjelden naboen inn for å se hvordan de kan løse felles utfordringer.
Det er en av grunnene til at noen partier nå brødfør kommunesammenslåingsspøkelset. De ønsker større og mer handlekraftige enheter. Eneste måten å stanse næringstilførselen til dette utysket på, er å vise til suksesshistorier på interkommunalt samarbeid. Den eneste måten å holde spøkelset på armlengders avstand er å demonstrere gjennom handling at det er mulig å skape et bedre samfunn gjennom å samarbeide om felles utfordringer.
Alle kommuner kan ikke ha alt. Oppgavene må fordeles. Tysvær må unne Sveio suksess. Karmøy må glede seg over Haugesunds vekst. Haugesund må …
Vi har en del slike suksesshistorier allerede; havnesamarbeid, interkommunale idrettsanlegg, interkommunale næringsarealer.
Ikke mange, men en del. Men de må løftes fram i det offentlige rom som bevis på at det nytter. Og de må bli flere. Mange flere. Så mange at når Rogaland Høyre om fem år skal hente kommunesammenslåingsspøkelset fram fra skapet, så er det dødt.
Men hvis ordførere og rådmenn fortsatt sitter i sine godt beskyttede huler og putler med sitt, da er løpet kjørt. Da lyder et hjerteskjærende Uuuuhh! gjennom den klare luften i det kommunesammenslåingsspøkelset er på vei for å gjennomføre sitt skjebnebestemte oppdrag…
Uuuhh!