Motta nyhetsbrev
Men industrien er ikke død..
20.05.2011
Det er kjente toner.
Men kan uvegerlig få et inntrykk av at industri er et område med begrensede uviklingsmuligheter og noe vi helst bør kvitte oss med. Den er skitten, ressurskrevende og ikke særlig framtidsrettet.
En riktig så sexy innpakning å selge til arbeidssøkende ungdommer…
Men er det slik?
I følge Statistisk Sentralbyrå er det nå ”bare” rundt 280.000 industriarbeidsplasser i Norge. Antallet arbeidsplasser i industri og bergverksdrift har siden 1974 blitt redusert med nesten en tredjedel – fra 400 000 i 1974 til 280.00 i 2010. Samtidig har antall sysselsatte totalt sett økt kraftig, slik at kun 12 prosent i dag jobber i industrien.
Men, til tross for nedgang i sysselsettingen, har produksjonsverdien i industrien økt voldsomt. Bare fra 2005 til 2008 økte den fra 540 til 830 milliarder (SSB). Selv om sysselsettingen reduseres, øker altså produksjonsverdien. De som står igjen, produserer langt mer per time enn det flere gjorde før. Er dette industridød?
Statistikken tar heller ikke hensyn til den omfattende outsourcingen som har skjedd i industrien de siste tiårene.
Regnskap, renhold, vedlikehold og andre arbeidsområder har i omfattende grad blitt overtatt av virksomheter som regnes som tjenesteytende. Funksjoner som tidligere lå til industribedriftene, er blitt flyttet over til tjenesteytende bedrifter.
Men det kanskje viktigste som tallene ikke forteller noe om, er den stille revolusjonen som har funnet sted, og som fortsatt finner sted, i industriell produksjon. Ny teknologi, nye kommunikasjonssystemer og ny kompetanse binder virksomhetene sammen på en annen måte enn før, og vever leverandører og kundeforbindelser inn i selve produksjonsprosessen. Innovasjon og nyskapning skjer i møte mellom bedrift og kunde; de forskjellige virksomhetene går så å si inn i hverandre.
Næringsstatistikken derimot holder virksomhetene helt atskilt og klarer ikke å registrere denne utviklingen.
En industribedrift i dag er noe annet enn en industribedrift i 1970-årene.
Det er derfor flere god grunner til å vise aktsomhet når vi snakker om industriens framtid. Her på Haugalandet er den fortsatt sterkt forankret, og den kommer til å være det i flere ti-år framover. Den har vist en fabelaktig evne til å omstille seg underveis.
Se bare på ”gamle” HMV, nå Aibel, som fortsatt er en ruvende hjørnestensbedrift i regionen hundre år etter sin etablering, fordi den har evnet å omstille seg fra skipsbygging til produksjon av store installasjoner og vedlikeholdsprosjekter offshore.
Og som nå skal bruke sin industrielle kompetanse til å kaste seg inn på et nytt og spennende marked: leveranse til vindkraftprosjekter i Nordsjøen og oppbygging av et kunnskapsmiljø med 600 ingeniører på Risøy.
Se på Westcon i Ølensvåg, se på Ølen Betong, se på DeepOcean, se på Apply, se på Imenco, for å nevne noen; bedrifter som med basis i en sterk industrikultur er blitt nasjonalt ledende innenfor sine markedsområder.
Blir tonene om industridød spilt ofte og lenge nok, kan de gli inn i øregangene våre og bite seg fast i hjernebarken. Industrien har på langt nær utspilt sin rolle, den endrer seg i takt med utviklingen og den kan tilby spennende og utviklende arbeidsplasser innen mange fagkategorier.
Det er et viktig budskap å servere ambisiøse ungdommer som vil bli noe her i verden..
Del saken og skap bevegelse
Møteplasser
