Motta nyhetsbrev
Mer enn FK Haugesund
03.01.2011
2010 var det året da Haugalandet gjorde rent bord i Deloittes kåring av Norges raskest voksende teknologiselskaper; Imenco nummer 1, DeepWell nummer tre.
Ernst & Young kåret Solstad-rederiet og Lars Peder Solstad til den beste vekstskaperen i Rogaland og Vest-Agder. I 2008 vant Trygve Seglem og Knutsen-rederiet den samme kåringen med Imenco på tredje plass.
Og for å gjøre listen fullendt; Karmøy (Skudeneshavn, Åkrehamn, Kopervik) ble nummer to i Kapitals kåring av Norges beste næringsbyer.
Det forteller oss at vi har mer enn FKH i elitserien. Flere av våre bedrifter har posisjonert seg i den ypperste norgeseliten. Og Haugalandets attraktivitet er stigende. På de to siste målingene (2008, 2010) gjennomført av Telemarksforskning havner vi blant landets tolv beste regioner totalt sett. Det er 83 av dem i alt.
Vi har våre utfordringer. Det siste halvannet året har vi mistet over 600 industriarbeidsplasser: 338 ved Hydro Karmøy, 118 ved Nortura, 122 ved Karmsund Maritime. I tillegg ryker nå over 90 arbeidsplasser ved pressverket på Hydro.
Det er bekymringsfullt. Men samtidig viser det seg at arbeidsmarkedet i denne regionen har en formidabel evne til å absorbere overtallighet. En stor del av de som ble arbeidsledige har fått seg jobber andre steder. Samtidig får Karmøy statlig drahjelp til å skape ny næringsvirksomhet.
2010 ble også året da Kårstø-anleggets levetid ble satt på kartet. Gassco-sjef Brian Bjordal skremte vannet av Rogalandsbenken da han i vår spådde at Kårstø ville gå tomt for gass om vel ti års tid, dersom det ikke ble funnet nye forsyningskilder. En høyst betimelig advarsel, som viser hvor viktig det er å ha langsiktige perspektiver på det vi driver med.
2010 var også et jubelår for Aibel. Selskapet har hanket inn kontrakter som krever flere hundre nye ingeniører og fagarbeidere. På Risøy bygges et stort kompetansesenter, som skal trekke til seg kvalifisert personell fra inn- og utland.
Vi kunne gjort listen lengre, men et årsskifte er tid for tanker om framtiden. Hvordan fortoner den seg?
Framtiden for Haugalandet ser lys ut, slik vi i Næringsforeningen ser det. Vi har nettopp avsluttet en omfattende intern prosess, som har endt opp med en ny visjon:” Vi skal bygge Vestlandets knutepunkt”.
Det er en hårete ambisjon. Dette er ikke noe vi klarer selv, her må alle gode krefter delta. Men det er et faktum at de store kommunikasjonsprosjektene som nå blir planlagt på Sør Vestlandet plasserer Haugalandet midt i smørøyet.
Utbyggingen av E 134 med nye tunneler både øst og vest for vannskillet gjør dette til den selvsagte transportkorridoren mellom Øst- og Vestlandet. Rogfast (dette tiåret) og Hordfast (neste tiår) gir oss fastlandsforbindelse mellom Bergen og Stavanger og vil redusere reisetiden til vel 2 og 1 time fra det sentrale Haugalandet.
En slik kommunikasjonsrevolusjon vil gi økt aktivitet i regionen vår. Om vi legger forholdene til rette gjennom samordnet planlegging av attraktive næringsområder og felt for boliger og hytter, har vi store muligheter for å trekke til oss så vel bedrifter som flinke folk.
Det gigantiske industriområdet som nå åpnes på Gismarvik, er et godt eksempel på slik langsiktig planlegging. Her ligger et område tilsvarande 1000 fotballbanar og venter på bedrifter som vil etablere seg midt i aksen Bergen/Stavanger med flust av plass til ein rimeligere penge enn i nabobyene.
Men resultatet er avhengig av en omfattende markedsføring i inn- og utland. Som tilårskommen fotballspiller er jeg glad for den signaleffekten FK Haugesund gir om regionen. Fotballkraften er samlet i en storklubb, som kan hevde seg blant de beste. Vi jobber med den samme strategien i Næringsforeningen, samle næringslivet i en sterk organisasjon, som kan vise omverdenen hva vi har å by på.
Vi ønsker at det samme skal skje i kommunene. I skjæringspunktet mellom konkurranse og alliansebygging er det viktig å ha en kraftfull aktør som kan tale regionens sak. I dag har Stavanger 130.000, Bergen 260.000 innbyggere. Den største kommunen på Haugalandet har 40.000. Hadde vi samlet Haugalandet i ein storkommune med rundt 90.000 innbyggere, ville vi hatt kjøttvekt nok til å bli en aktør våre naboer i sør og nord måtte ta større hensyn til.
En region med færre, sterkere og mer samkjørte aktører er vår drøm. Da har vi verktøyet som skal til for å oppfylle ambisjonen om å bli Vestlandets knutepunkt. Det skjer neppe i 2011, men jeg er overbevist om at prosessen er i gang og at den vil skyte fart dette året.
Del saken og skap bevegelse
Møteplasser
