Når sannhet er første offer
29.08.2014
Det vi nå ser, er at det også er skapt en arena for løgn, propaganda og manipulasjon.
Aldri før har vi blitt eksponert for en slik storm av mer eller mindre sannferdige fortellinger og videoklipp fra hele verden.
Hva skal vi tro?
Vi har ingen som kan bekrefte sannheten i innholdet.
Vi må være vår egen redaktør, og selv bestemme oss for om vi skal tro på det vi leser eller ser, eller om vi skal ta det med en stor klype salt.
Eksemplet Mats Gilbert er interessant i denne sammenheng. Denne spesielle kloningen av en samaritansk lege og politisk aktivist, som Israels venner ber medier slutte å bruke fordi han sprer løgnaktig propaganda, og som venstresiden trykker til sitt bryst, fordi han taler palestinernes sak.
Villeder eller veileder han? Kan vi stole på det han forteller?
I tilfelle Gilbert er situasjonen rimelig enkel. De som følger med, vet hvor han står. Det gir oss anledning til å vurdere og veie informasjonen han kommer med.
Med andre er det ikke like enkelt. VGs kommentator viser til flere eksempler på løgnaktig propaganda og billedmanipulasjoner i sosiale medier, der påståtte, groteske overgrep er hentet fra en helt annen virkelighet.
Kildene kan framstå som troverdige, men de er der ikke for å fortelle sannheten, men for å manipulere vår virkelighetsoppfatning til egen fordel.
I en slik verden er den kritiske og objektive journalistikken i fare. Nedbyggingen av avisenes redaksjoner og medienes reduserte satsing på kritisk journalistikk fører oss inn i en situasjon der vi selv må foreta sannhetsvurderingen.
Vi må være vår egen redaktør. Det er et stort ansvar.
Makter vi den rollen, eller blir vi et lett bytte for løgnerne i sosiale medier..?
Ingress:
«Blir vi et lett bytte for løgnerne i sosiale medier?»