Når språk blir makt

24.09.2008
Ikke alle har skjønt at språk er makt. Noen har det. Vinekspertene for eksempel..
Ikke alle har skjønt at språk er makt. Noen har det. Vinekspertene for eksempel..

- Skal det være en halvtørr tysker med stor lengde og fast finish?
Ekspeditøren på Vinmonopolet ser meg spørrende inn i øynene.
Hva i huleste skal jeg svare?
Så ler hun. Det var en finte.
_ Du skjønner, jeg morer meg av og til med å servere språklige smakebiter fra avisenes vinspalter. For å se om folk skjønner noe av det, forklarer hun lattermildt.
Hun traff denne gang.
Ha meg unnskyldt; men jeg sliter med å henge meg i svingene når selskapsløvene nipper til høye glass, himler med øynene og uttrykker sin beundring over chabliens fylde, montepulcianoens sødme eller moselvinens fasthet. Karakteristikkene har en slik pompøsitet og høytidelighet over seg at jeg av og til lurer på om vi er på samme klode, eller om beruselsen har fått dem til å gå ut av sitt gode skinn.

De har selvfølgelig lest sine vinspalter og vært på polet og handlet de ukentlige anbefalingene.
Og de lefler med et språk som fortoner seg elegant, høyverdig, og – mer eller mindre forståelig
Ord og vendinger satt sammen på en måte som for en språkelsker både fortoner seg fremmedartet og rar og som av jeg av og til lurer på om avsenderen selv skjønner betydningen av.
Vi kan for eksempel lese at ”dette er en seriøs vin”.
Hva er en seriøs vin? om jeg tør be
Blir man alvorlig når man drikker den. Skal den kun serveres til dypsindige samtaler om eksistensielle spørsmål? Er den livsfarlig å sette på bordet i lystige lag? Kan man risikere at stemningen dropper seks hakk når vinen setter seg på tungen?
Eller hva med denne:
”Vinene er slanke, elegante, rene og presise med kjølig frukt”.
Eller denne:
”Slank og syrlig vin med god intensitet, distinkt eplepreg også i munnen og krisp finish.
Lett og frisk også i munnen, med delikat sødme inn, strålende syre, superb lengde og krisp finish. Klassisk mosel auslese”
Og til slutt:
”Saftig, rik og rund vin med flott frukt i munnen, stor lengde og fast finish”.

Skjønner?
Det er ikke meningen å være nedlatende, men det må være tillat nå under sommerens sol å pirke litt borti vinekspertisens ordgyteri. Med et lønnlig håp om at det skal være mulig å lære folket nyttige ting om de edle dråper på en mer pedagogisk og forklarende måte.
Eller er det rett og slett en dypere mening bak det hele. Skal vinkunsten mystifiseres med et vokabular som de færreste skjønner noe av?
Vi nordmenn er blitt påtagelig mer kontinentale, urbane og moderne, eller hva man skal kalle det, den nye måten å leve livet på. Og stammespråk er en måte å vise at man henger med i svingene på.
Vin er en ting.
Golf en annen.
Jeg har kolleger som er aldeles lost i faget. Som gjennomsnittlig sportsinteressert føler jeg med i Tuttas og Tiger Woods prestasjoner på golfbanen, og registrerer at den norske kjendisen gjør det bra og at Tiger har slitt med skade, men nå er tilbake for fullt igjen. Men jeg har ennå ikke knekt koden og blitt fortrolig med stammespråket og forståelsen av bogey, birdie, chip og cut.
Trøsten får være at jeg tar ”hole in one”.
For antifotballhysterikere er situasjonen den samme. De verken vil eller kan skjønne det spøtt av uttrykk som ”lange baller i bakrommet, dobling på kanten og presshøyde i forsvarsfireren”.
De som kan det, er med i stammen.

”Språk er makt”, skrev psykolog Rolv Mikkel Blakar i 1973, og ble landskjent fordi han satte språket inn i en sosiologisk sammenheng. Professor Gudmund Hernes gjorde Blakars ord til sine i det teoretiske grunnlagsdokumentet til avhandlingen ”Makt og avmakt”:
«Språket kan brukes til å utelukke andre fra forståelse, og dermed fra meningsberettigelse og deltakelse. Det språk som er knyttet til flere profesjoner, tar til dels sikte på at diskusjonen mellom deres utøvere skal gå over hodene på folk, slik at de ikke blander seg inn.»
Med andre ord; ønsker man eksklusivitet på et felt, er språk et verktøy til å skaffe seg det på. Vi har en bestemt følelse av at vår voksende stamme av såkalte vineksperter har skjønt akkurat det, og utvikler ord og begreper som skal gjøre dem litt eksklusive og ”mystiske”. Å sette ord på en vins beskaffenhet skal ikke være alle forunt. Det er for yppersteprestene.

For min gode kompis er det for så vidt ikke noe stort poeng. Han har et enkelt forhold til de edle dråper. Spørsmålet er ikke om vinen er lang, slank, presis eller seriøs.
Spørsmålet er: Virka’n eller virka’n ikkje…?

(Signatur i Haugesunds Avis lørdag 26. juli 2008)
Vil du motta nyhetsbrev og invitasjoner?
Arrow

Hovedsamarbeidspartnere

Haubo
A.Utvik as
SPV
Karmsund havn
Vassbakk & stol
Sysco
Haugesund sparebank
Haugaland Kraft
Gassco
Dnb
Tveit
Hatteland