Hun liker ikke vin, men kan gjerne snakke om den. Frankofil og med en drøm om å ha eget program på riksdekkende TV. Og nå har Arne Hjeltnes ringt..

– Vi må jo lage det koselig, smiler Ina Therese, og tar med nytrukket kaffe, sjokoladebiter og kasjunøtter inn på kontoret. På pulten stjeler en legoutgave av Triumfbuen litt av oppmerksomheten. Litt lenger til høyre: Eiffeltårnet. På veggen en plakat med teksten: Promise little, do more.

– Det må være deg?

– Ja, kommer det kontant.

– Det er meg. Brit Astri også. Det var hun som kom med den. For oss i Ungt Entreprenørskap er det nesten et livsmotto.

Egentlig kunne jeg skrevet dette portrettintervjuet uten å ha intervjuet henne. Familie, venner og naboer snakker om Ina Therese Lindvik Nornes (35) som om de har hatt gruppemøte på forhånd. Livsglad, energisk, omsorgsfull, uformell, sta, klager aldri, sprer glede, et stort talent, setter seg mål.

Puh!

Ren sekser.

Men det må da finnes en annen side av denne livsglade haugesundsjenta, som har begeistret haugalendingene med sin kokkekunst og affeksjon for det franske.

– Når gråt du sist?

Det går 0.8 sekunder:

– Sist fredag. Jeg var på graven til bestemor. Hun døde for noen uker siden. Jeg var sterkt knyttet til henne. Hun hadde det tungt de siste dagene, og jeg sa til henne at nå kan du endelig hvile.

Avholdskvinne

Ina Therese er «dritten» i midten, for å sitere henne riktig. Nummer to av tre søsken, eldstesøsteren Marianne og yngstebror Espen. Marianne er frisør og en racer til å skrive, Espen jobber i Saga Subsea og har ti år bak seg i Forsvaret.

Hun kom seg greit unna i oppveksten, for hun lærte av eldstesøsterens feil. Konsekvensen er at hun verken røyker eller drikker. Det meste uskikkelige Ina Therese har bedrevet er å kverke en flaske kirsebærøl i Belgia. Nesten…

– Jeg klarer ikke alkoholsmaken. Bedre med Cola og Farris. Vet det høres rart ut for en som elsker å lage mat. Vin og fransk mat hører sammen. Jeg kan mye av det teoretiske om fransk vin, men liker ikke smaken.

– Redd for å miste kontrollen?

– Det kan ligge noe der. Jeg har aldri vært beruset. Jeg er en kontrollfreak. Det kan være det endrer seg når jeg blir eldre. Jeg blir drittlei av alltid å forklare hvorfor jeg ikke tar et glass.

Gir meg energi

En god latter forlenger livet, heter det. Ina Therese blir sikkert 100, slik hun bærer seg. En smittende, trillende latter fyller rommet og forsterker poengene hun kaster ut.

– Det kan bli for mye av og til. Men jeg elsker folk. De gir meg energi. Og når folk synes det er kjekt å være sammen med meg, da blir jeg så inspirert. Tanten min skrev et dikt av Arnulf Øverland i minneboka mi da jeg var seks år: «Den største gleda du kan ha, det er å gjera andre glad». Det er så fint sagt.

– Har du ingen uvenner?

– Sikkert, men de henger jeg ikke med. Du velger dine venner.

Det var på barneskolen ilden ble tent. Ingrid Espelid Hovig. Ina Therese så hvert eneste program denne vestlandske kokkedronningen var med i. Når hun var alene hjemme, hentet hun fram samme boller som Ingrid kokkelerte med og laget sitt eget TV-studio. Og hun gråt da superhelten hennes døde i 2018, 94 år gammel…

Talent

Ina Therese vakte oppmerksomhet da hun tok fatt på første året ved Karmsund Videregående. Et unikt talent, sier en av lærerne om eleven fra Rossabø. Og anbefalingen var krystallklar da Ina Therese spurte om hun kunne reise til Frankrike neste år for å lære mer.

– Du skal selvfølgelig til Frankrike!

Med god hjelp fra skolen fikk hun plass på en velrenommert kokkeskole i Metz. 17-åringen hadde, delvis kamuflert, lært seg fransk på AOF i Haugesund. Og hun ble snart lagt merke til i den mellomstore, franske byen nordøst i landet.

– På andre skoleåret var jeg eneste jente i en klasse med 13 elever. Guttene hadde kokkelue, mens de få jentene på skolen gikk med skaut. Jeg gikk til lærerne og ba om å få kokkelue, jeg også. Og det fikk jeg, som eneste jenta på hele skolen, minnes Ina Therese.

Tre år ble hun der nede. Tilbake i Haugesund fikk hun jobb på To Glass under Kjartan Kjetlands kynige ledelse. Samtidig tok hun påbygg ved Karmsund videregående. Senere fikk hun jobb på Brovingen ved Hotel Maritim. Nå er hun «Kokk med pedagogikk», i følge boka.

Hun øser av sin lidenskap, og inviterer venner og kjente i øst og vest til å smake på sine fristende retter. I lokalmiljøet er hun en aktiv sjel, hun bruker blant annet sin beskjedne erfaring som keeper på Vard i ungdomsårene til å drive keepertrening for jentene i Skudenes.

Drømmen

Men drømmen om å bli TV-kokk holder hun levende. Og etter et avisintervju i 2017, ble hun kontaktet av produksjonsselskapet Vestbris, som gjerne ville være en del av Ina Thereses drøm. Sammen lagde de flere matprogrammer på TV Haugaland og reiste til Frankrike for å gi sendingene identitet og stemning. Og nå – 26. februar- slippes «Diggimat», et matprogram for ungdom som bl.a. er laget sammen med Kirkens Bymisjon. Hun har også eget cateringforetak med det velklingende navnet «Chez Ina».

– Det har gått kjempebra. Målet er å komme på riksdekkende TV, og kanskje blir det noe om en stund. Arne Hjeltnes har ihvertfall ringt og hørt om vi kan lage noe sammen.

– Gutta på tur- med Ina Therese…?

– Vi får se. Vi må finne kjemien først, det er det viktigste, sier vår lokale kokkedronning.

Idyllen

Okei: I den grad avholdenhet er et pre, kan vi altså tilføre et nytt superlativ til plusskontoen. Men underveis i samtalen, der vi dveler ved vår lidenskap for det franske og jeg ymter frampå om at er du flink i språk, er du normalt også ganske musikalsk; ja, da sprekker idyllen!

– Jeg er en del av «Familien Tonedøv». Ingen av oss i Lindvik-familien kan synge. Kors på halsen, forsikrer Ina Therese. Ikke er jeg spesielt skoleflink heller, men den genuine nysgjerrigheten og kjærligheten til det franske frigjør noe ekstra i meg. Om jeg hører noen snakker fransk her hima, bare MÅ jeg bort til dem..

Romantikk

Ina Therese har et lengre samboerforhold bak seg, og to kjekke jenter som et synlig resultat. Forholdet tok slutt, men hun fant kjærligheten på nytt. For to år siden giftet hun seg med skudenesbuen Kenneth Nornes, og bor nå på Karmøys sydspiss med egne og to bonusbarn. Ektepakten ble inngått i romantiske omgivelser i hjertet av, ja selvsagt, Frankrike. Ina Therese betegner mannen som helt annerledes enn henne. Men de har funnet sin form, og pusher hverandre. Lengselen til Frankrike er felles, og de drømmer begge om en pensjonisttilværelse under sydligere himmelstrøk

Aldri for sent

Men samlivsbruddet har gjort noe med henne. Det gjør henne fortsatt sint, men det har lært henne hva hun skal bruke tiden sin på.

- Jeg vil ikke kaste bort tid på bagateller. Jeg vil ikke krangle om penger og detaljer, jeg vil utforske mulighetene som alltid ligger der. Noen sier at gresset ikke er grønnere på den andre siden. For meg var det det, sier hun bestemt.

– Men begrenser unger og familieliv dine egne ambisjoner?

– Alt til sin tid. Nå vil jeg at ungene skal ha det fint. Jeg vil ikke si at jeg har satt mine egne drømmer på pause, men jeg prioriterer tøffere. Jeg har fått tilbud om å drive egen restaurant, men det får vente. Det blir aldri for sent. Livet er så vidt begynt.

Hemmeligheten..

Sjokoladebitene er blitt litt færre, men det er ikke Ina Thereses skyld. Hun har mye på hjertet og jeg tenker; hvor får slike ja-mennesker ut sin oppsamlede aggresjon. For noe må vi skille oss med, om vi skal ha tilnærmet likevekt i livet. Og da røper Ina Therese sin lille hemmelighet…
– Det har gått ut over farfar. Olav Lindvik. Jeg har grått, jeg har klaget, jeg har latt all min frustrasjon gå ut over ham. Jeg aner ikke hvor mange ganger han har tatt del i mine bekymringer. Og hvor godt det har vært å kjenne at det har hjulpet. Olav Lindvik døde i 1992. Da var Ina Therese knapt 7 år gammel.
– Nå har jeg to kjære å gå til, sier hun stillferdig.