Kritisk til statsbudsjettet:

Næringsforeningen Haugalandet savner større satsing på kraft, infrastruktur og næringsliv i regjeringens statsbudsjett. Administrerende direktør Bernt Jæger mener budsjettet ikke svarer godt nok på hvordan Norge skal skape nye arbeidsplasser og inntekter.
 

Regjeringen la onsdag morgen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2027. Næringsforeningen Haugalandet mener det er enkelte lyspunkter, men er langt fra fornøyd med helheten.
 

Næringsforeningen mener regjeringen bruker mye penger, men savner tiltak som kan utløse private investeringer og ny verdiskaping på Haugalandet og i Sunnhordland.
 

– Regjeringen viser vilje til å opprettholde et høyt aktivitetsnivå i offentlig sektor, men budsjettet gir for få svar på hvordan vi skal skape de nye arbeidsplassene og inntektene som skal finansiere velferden i fremtiden, sier administrerende direktør Bernt Jæger i Næringsforeningen Haugalandet.
 

Havvind er blant lyspunktene Næringsforeningen trekker frem. Foreningen er positiv til at regjeringen følger opp arbeidet med havvind og kvalitetssikring av de videre prosessene. Det kan bidra til å få fremdrift i Utsira Nord.

Det er spesielt viktig for leverandørindustrien på Vestlandet, mener Jæger.
 

– Haugalandet og Sunnhordland har bedrifter som kan levere til den neste store energinæringen. Derfor er det viktig at havvindsatsingen ikke stopper opp, men samtidig må prosjektene innrettes slik at de faktisk gir arbeid til norske verft, maritime bedrifter og leverandører, sier Jæger.
 

På samferdsel er dommen langt strengere. Næringsforeningen etterlyser en tydeligere vilje til å redusere etterslepet på transportinfrastrukturen. Det trengs et løft og en sterkere prioritering av viktige samferdselsprosjekter på Vestlandet.Næringsforeningen reagerer på at det fortsatt mangler konkrete og øremerkede midler til Husøyveien, som er blant regionens viktigste næringsveier. 
 

– Skal staten lykkes med å utvikle Haugalandet som et nasjonalt logistikknutepunkt, må det også investeres i infrastrukturen som binder havn, industriområder og næringsliv sammen. Med det utgangspunktet er ikke Husøyveien lenger et lokalt prosjekt, men et nasjonalt verdiskapingsprosjekt, sier Jæger.
 

Også situasjonen i boligmarkedet bekymrer foreningen. Boligbyggingen har falt kraftig, og Jæger mener regjeringen må komme med sterkere tiltak dersom den skal nå ambisjonen om 130.000 nye boliger innen 2030.
 

– Mangel på boliger har blitt mye tydeligere, noe en merker på både tilgang og priser. Regjeringen har varslet 130 000 nye boliger innen 2030, da må vi nesten forvente at det kommer tiltak, som kan få fart på boligbyggingen igjen, sier Jæger.
 

Næringsforeningen mener også at regjeringen burde gjort mer for å stimulere privat eierskap og investeringer. Jæger etterlyser grep som gjør det mer attraktivt å investere kapital i norske bedrifter og arbeidsplasser.
 

– Norge trenger flere som investerer i nye bedrifter, ny industri og nye arbeidsplasser. Vi savner tiltak som styrker privat kapital, lokalt eierskap og investeringsviljen. Budsjettet fremstår mer som en plan for offentlig pengebruk enn en plan for økt verdiskaping, sier Jæger.
 

For industrien på Haugalandet og i Sunnhordland er det likevel kraftsituasjonen som peker seg ut som den største utfordringen.
 

Næringsforeningen mener mangel på kraft og nettkapasitet allerede begrenser mulighetene for nye industrietableringer og videre vekst.
 

– Tilgang på kraft og nettkapasitet er i dag den viktigste begrensningen for videre industriutvikling på Haugalandet og i Sunnhordland. Vi hadde forventet sterkere tiltak for ny kraftproduksjon, raskere konsesjonsbehandling og høyere tempo i utbyggingen av sentralnettet, sier Jæger.
 

Næringsforeningen etterlyser også en tydeligere plan for å sikre aktivitet ved verftene og i leverandørindustrien når aktiviteten på norsk sokkel etter hvert faller.
 

Blant områdene Jæger trekker frem, er havbunnsmineraler og videre petroleumsaktivitet.
 

– Norge trenger flere ben å stå på når aktiviteten på sokkelen etter hvert avtar. Derfor er det skuffende at vi ikke ser en tydeligere offensiv satsing på områder som havbunnsmineraler, petroleumsaktivitet gjennom 26. konsesjonsrunde og andre tiltak som kan gi oppdrag og verdiskaping i de maritime klyngene. Dette handler både om arbeidsplasser, beredskap og geopolitisk posisjonering, sier Jæger.
 

Samtidig advarer Næringsforeningen mot for sterk vekst i offentlig pengebruk. Jæger frykter at et ekspansivt statsbudsjett kan opprettholde presset i norsk økonomi og gjøre det vanskeligere å få renten raskt ned.
 

– Dersom offentlig pengebruk øker betydelig uten tilsvarende vekst i produktivitet og verdiskaping, risikerer vi at presset i økonomien opprettholdes. For næringslivet, boligkjøpere og investorer er det viktig at renten kan komme ned så raskt som mulig, sier Jæger.
 

Samlet mener Jæger at regjeringen ikke leverer godt nok for en region som står for betydelig industri- og eksportaktivitet.
 

– Dette budsjettet inneholder enkelte positive signaler, men mangler den nødvendige kraften for å utløse ny verdiskaping langs kysten. Haugalandet og Sunnhordland er blant Norges viktigste eksport- og industriregioner. Da trenger vi et statsbudsjett som i større grad prioriterer investeringer, infrastruktur, energi og konkurransedyktige rammevilkår for næringslivet, avslutter Jæger.