Lanserer ny, nasjonal arkitekturpris

- Vi ser med spenning frem mot hvordan prisen og strategien vil forme fremtidens arkitektur, sier Pål Reksten, daglig leder i HOLON Arkitektur.

Regjeringen starter nå arbeidet med en ny arkitekturstrategi om fortetting med kvalitet. Strategien skal rette søkelyset mot den fysiske utviklingen av byer og tettsteder, og fremheve arkitekturens betydning for hverdagsliv og samfunnsutvikling. Samtidig lanseres nå en «Statens arkitekturpris» som skal deles ut for første gang i år. Prisen skal gis til et forbilledlig by- og bomiljø med gode kvaliteter, ifølge nettsidene til Kommunal- og distriksdepartementet.

Den nye arkitekturstrategien skal rette søkelyset mot den fysiske utviklingen av byer og tettsteder, og fremheve arkitekturens betydning for hverdagsliv og samfunnsutvikling.

– Det betyr mye for innbyggerne hvordan omgivelsene formes. Arkitekturen er de fysiske rammene for hverdagsliv og samfunnsutvikling. Regjeringen har ambisjon om at det skal igangsettes bygging av 130 000 boliger innen 2030, og som samfunn har vi ikke råd til å bygge med dårlig kvalitet, sier kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng som bakgrunn for at det nå skal lages en arkitekturstrategi.

Daglig leder i HOLON Arkitektur, Pål Reksten, mener at slike priser kan være inspirerende.

- Statlige arkitekturpriser, som Statens Byggeskikkpris og dens etterfølger, Statens pris for byggkvalitet (etablert i 2018), har siden 1980-tallet vært et sentralt virkemiddel for å løfte frem og belønne fremragende arkitektur og byggeprosjekter i Norge. Disse prisene har inspirert arkitekter, utbyggere og kommuner, samtidig som de har satt standarder for kvalitet, bærekraft og estetikk i byggebransjen. De har også fungert som et strategisk verktøy for staten til å påvirke arkitekturens utvikling og fokusområder, sier Reksten til Næringsforeningen, og fortsetter:

- I sine siste år har prisen fremhevet prosjekter innen viktige temaer som fortetting, transformasjon, livsløpsperspektiv, bærekraft og klimatilpasning. Gjennom dette har den rettet oppmerksomheten mot sentrale utfordringer som arkitektfaget må adressere. Heldigvis har prisen aldri vært redusert til en konkurranse om den fineste fasaden.

Reksten er spent på hva strategien faktisk vil bidra til.

- Det er spennende at arbeidet med en ny nasjonal arkitekturstrategi også igangsettes. Strategien vil “legge vekt på byer og tettsteders fysiske utvikling, samt fremheve arkitekturens rolle for hverdagsliv og samfunnsutvikling” og skal lanseres i år, blir vi fortalt. Vi er spente på hvor stor juridisk rolle og påvirkning arkitekturstrategien vil få for bransjen og hvordan den konkret vil bidra på nasjonalt nivå til å løfte og tydeliggjøre arkitekturens rolle, sier Reksten.

- Hvordan denne strategien og den nye arkitekturprisen brukes i samspill, blir avgjørende. Vil de bidra til helhetlige løsninger og fremme arkitekturens kritiske samfunnsrolle, eller risikerer vi en innsnevring til ensidig fasadefokus og stilistiske dogmer?

Reksten er tydelig på at det er mange spørsmål som krever grundige diskusjoner.

- Fremtidens byutvikling vil i stor grad skje gjennom fortetting og transformasjon. Hvor går grensen for hva man kan transformere, tilrettelegge og endre for å sikre ny bruk, og hva skal bevares i sin opprinnelige form? Hvordan fortette i en eksisterende kontekst med historiske kvaliteter? Her oppstår ofte en konflikt: skal man kopiere det eksisterende for å bevare et historisk uttrykk, eller gå i en kontrastfylt retning med moderne former? Begge tilnærmingene kan fungere, men begge kan også være feil. Ukritisk kopiering kan gi pastisj og stagnasjon, mens overdrevet kontrast kan skape disharmoni.

- Men det vil aldri være feil å prioritere bærekraftige løsninger, velproporsjonerte og funksjonelle bygningskropper bygget i kvalitetsmaterialer som varer, med åpne og inkluderende byrom med aktivitet på bakkeplan som syr prosjektene våre sammen med sine omgivelser, helt uavhengig av byggets stilart.

Forrige gang en regjering la fram en nasjonal arkitekturpolitikk var under Stoltenberg II-regjeringen for 16 år siden. Siden den gang har mye endret seg.

– Av hensyn til klima og natur skal fremtidig utbygging i all hovedsak skje gjennom fortetting og gjenbruk av bygg. Vi må ta bedre vare på det vi allerede har bygget. Det vi bygger nytt, må ha varige kvaliteter som står seg i mange tiår fremover. Boliger, uteområder og nabolag må tilrettelegge for trivsel, helse og livskvalitet, sier kommunal- og distriktsminister Stenseng.

Hun sier videre at samtidig som vi skal bygge med varige kvaliteter, er det viktig at kostnader og tidsbruk i planlegging og byggeprosesser holdes nede.

– Dette er utfordringer som staten ikke kan løse alene, og vi har allerede god dialog med både kommuner og byggenæringen om hvordan vi kan møte disse utfordringene, sier Stenseng.

Arkitekturstrategien skal legges fram til sommeren. Den vil være et første steg for å løfte oppmerksomheten om verdien av god arkitektur, og peke retning for statens videre arbeid på dette viktige feltet.

For å synliggjøre hvordan god arkitektur kan bidra til gode hverdagsliv, vil staten også løfte fram forbilder gjennom en ny arkitekturpris. Årets pris vil ha tema «gode byboliger» og deles ut i månedsskiftet august/september. Kommuner, næringen og enkeltpersoner kan nominere boligprosjekter og boligområder.

– Vi er på jakt etter forbilder som viser hvordan man gjennom fortetting eller gjenbruk av bygg har ivaretatt god kvalitet i by- og bomiljøer, og som har utmerket seg med god byggeskikk, bærekraftige og varige løsninger, sier Stenseng.

Reksten er spent på strategien og hvordan den vil forme arbeidet.

- Vi kan ikke lenger ha som eneste mål å oppnå preakseptert middelmådighet! Vi ser med spenning frem mot hvordan prisen og strategien vil forme fremtidens arkitektur og gi retning i vårt arbeid med å møte våre største samfunnsutfordringer, avslutter Reksten.