Nå kommer EU-krav til oppgradering av boliger

-Kan bli utfordrende å gjenomføre disse kravene innen de ulike fristene sier daglig leder i Eta Energi AS Frode Styve

Men hvordan energieffektiviseringen skal skje, og hvem som skal ta regningen, er høyst uklart. Foreløpig har ikke norske myndigheter noen plan for hvordan EUs nye bygningsenergidirektiv skal gjennomføres, ifølge en pressemelding fra NTB.

-Energidepartementet vil gjøre en vurdering av direktivets EØS-relevans og eventuelle behov for norske tilpasninger, opplyser kommunikasjonsrådgiver Fanny Løvholm i Energidepartementet.

-Det er for tidlig å si noe om en eventuell praktisk gjennomføring av kravene som vil komme i det nye direktivet, slår hun fast.

Det såkalte bygningsenergidirektivet handler i hovedsak om to ting: Energiforbruket i bygg skal ned med 16 prosent fram til 2030 og med 20–22 prosent fram til 2035. Og etter 2040 skal ikke olje og gass kunne brukes til oppvarming.

I 2050 skal alle bygninger være såkalte netto nullutslippsbygg og kvalifisere til energiklasse A. Dette skal bidra til store utslippskutt i Europa. I dag står bygg for en drøy tredel av utslippene og rundt 40 prosent av energibruken.

Det er unntak for fritidsboliger samt eldre og verneverdige bygg der det er teknisk vanskelig å gjennomføre tiltak.

Like før jul kom EU-parlamentet og ministerrådet til enighet om direktivet, og mandag kveld denne uken ga industri-, forsknings- og energikomiteen (ITRE) i parlamentet tommel opp som et første ledd i EUs formelle godkjenningsprosess.

I mars skal parlamentet stemme over direktivet i plenum, før det deretter blir banket gjennom i EUs ministerråd. Først når direktivet er endelig vedtatt, blir det sendt på høring i Norge.

Bygningsenergidirektivet vil også gjelde i Norge gjennom EØS-avtalen. Det betyr at svært mange norske boliger må oppgraderes. Nesten seks av ti boliger er nemlig energiklasse D eller lavere, viser statistikk fra Enova.

Dermed kan det bli nødvendig med energieffektiviseringstiltak som etterisolering og utskifting av vinduer for å oppfylle kravene.

Frode Styve, daglig leder i Eta Energi AS, mener det kan bli utfordrende å gjenomføre disse kravene innen de ulike fristene.
-Er det for eksempel nok bygningsmaterialer, isolasjon og vinduer tilgjengelig til en massiv oppgradering? Hva vil dette koste i energi å produsere alt? Vil energiregnestykket «gå opp»? Er det kapasitet til mottak av alt avfall? Er det nok fagfolk til å gjennomføre alt dette?

Styve mener det er bra at det stilles energikrav til nybygg og regner med at disse stadig vil skjerpes. Det må også settes mål for den eldre bygningsmassen generelt.

-Dette må så følges opp av gode ordninger for dem som vil oppgradere – kanskje samtidig som avgifter på energi økes. Dette for å få oss motivert for oppgradering. Jeg regner med at det blir vanskelig å komme med pålegg om at «alle» nå må etterisolere og skifte til nye vinduer. Hvem skal i så fall følge opp dette og eventuelt komme med pålegg?

EUs bygningsdirektiv:

* Fra 2030 skal alle nye bygninger være såkalt netto nullutslippsbygg. Det betyr blant annet at solceller på taket vil bli påbudt for alle nye bolighus.

* For bygg som brukes av det offentlige, gjelder kravet fra 2028.

* Energibruken i boligblokker skal reduseres med minst 16 prosent i 2030 og minst 20–22 prosent i 2035.

* Minst 16 prosent av de eldste og dårligste byggene må være renovert innen 2030. Dette øker til 26 prosent i 2033.

* I 2050 skal alle bygg være i klasse A med netto nullutslipp. I Norge er seks av ti boliger i energiklasse D eller lavere.

* I EU står bygg for 36 prosent av klimagassutslippene. I mange eldre bygg brukes ofte fossilt brensel til oppvarming. 2040 er satt som sluttdato for dette.

* Medlemslandene, inklusiv EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein, må utarbeide et veikart som inneholder en oversikt over bygninger og tilstanden til disse, samt planer for hvordan de nye kravene skal innfris.

Kilde: NTB