Næringslivet roper varsko

Norske bedrifter vil bidra til grønn omstilling, verdiskaping og nye arbeidsplasser. Men i stedet for drahjelp opplever mange at politiske rammevilkår står i veien. Det kommer frem i den ferske næringspolitiske undersøkelsen fra Næringsforeningene i Norge (NiN), som representerer over 33.000 medlemsbedrifter. Bedrifter over hele landet opplever formueskatten som svært skadelig for norsk eierskap, innovasjon og verdiskaping, samtidig som den fører til høyere utbytter og tapper bedriftene for egenkapital.
 

– Bedriftene opplever å bli møtt med hinder snarere enn hjelp. Signalene er tydelige: Norge trenger mer forutsigbarhet, mindre byråkrati og bedre tilgang på arbeidskraft dersom vi skal bevare konkurransekraften, sier Bernt Jæger, adm.dir. i Næringsforeningen Haugalandet en kommentar til undersøkelsen.

Formuesskatten splitter – men mest på tvers av næringslivet og myndighetene

75,1 prosent mener at formueskatten i stor grad er skadelig for norsk eierskap. Kun 9,9 prosent mener formueskatten ikke er skadelig. 75,6 prosent er sikre på at formueskatten fører til utflytting fra Norge. Bare 5,3 prosent mener den ikke gjør det.

Konkurransekraft på spill

Spør bedriftene hva som styrker konkurransekraften, og svaret er unisont: Forutsigbare rammevilkår, tilgang på rett kompetanse og nok arbeidskraft. Bedriftene peker på rekruttering av kompetente medarbeidere som den største utfordringen de neste fem årene.
 

Behov for politisk holdningsendring

Mange avsluttende kommentarer uttrykker frustrasjon over byråkrati og formuesskatt, samt en opplevelse av manglende forståelse fra sentrale myndigheter. Flere etterlyser bedre samhandling, en tydeligere regional utviklingsstrategi og større politisk vilje til å tilrettelegge for næringslivets behov.
 

– Bedriftene ønsker å bidra, men opplever å bli møtt med hinder snarere enn hjelp, sier Jæger i en kommentar til funnene.
 

Undersøkelsen tegner dermed et bilde av et næringsliv som er villig til å investere i fremtiden, men som forventer tydeligere politiske rammer og bedre tilgang på arbeidskraft for å kunne gjøre det.