PORTRETT: Batterieventyret

18.05.2022
- Det er ikke godt nok å være best i landet, dette er et verdensmesterskap, sier Beyonder-gründer Svein Kvernstuen
Mandag 4. april 2022. En merkedag for Haugalandet og Norge. Endelig kom nyheten om at batterifabrikken til Beyonder skal legges til Haugaland Næringspark. 

Fabrikken vil gi arbeidsplass til 500-600 i første trinn, og opp mot hele 2000 ved full utbygging. I tillegg vil mange jobber skapes i tilhørende verdikjeder; transport, logistikk, sikkerhet, service, beredskap, regulering og planlegging, for å nevne noe. Og – fabrikken skal jo også bygges, med alt av verdiskapning og arbeid det genererer. Ingen tvil om at etableringen kommer til å påvirke veldig mange på Haugalandet.

Det ble jublet den dagen – og det jubles fortsatt. Administrerende direktør og gründer for Beyonder, Svein Kvernstuen, er stolt og fornøyd.

– Det var helt fantastisk når vi kom opp på lanseringsdagen. Alle ordførerene kunne fortelle at de hadde heist flagget tidligere på dagen, og det synes vi er veldig kjekt! Vi har fått en fantastisk mottakelse, sier han.

Kunne havnet i utlandet
Fabrikken kunne fort ha havnet andre steder i Norge, eller i utlandet for den saks skyld.

– Vi fikk lukrative tilbud på å etablere produksjon i andre europeiske land. Tyskland, Frankrike og andre land. De har veldig gode støtteordninger som gjør det kommersielt attraktivt å etablere produksjon der, forteller gründeren, men det var ikke helt i tråd med de drømmene og visjonene de hadde om å skape arbeidsplasser i Norge.

– Regjeringen har nå endelig bestemt seg for å etablere en nasjonal batteristrategi og legge til rette for batteriindustri i Norge som er mer på linje med de ordninger vi ser i andre europeiske land. Samtidig viser de at de jobber knallhardt for å få det til. Vi ber ikke om særbehandling, men vi ønsker å ha likeverdige konkurransevilkår, sier han oppriktig.

– Det hjelper også at Haugaland Næringspark er pekt på av Statnett som naturlig tilkoblingspunkt for de flytende havvind-parkene på Utsira Nord. Det akselererer satsingen på transformatorstasjonen og byggingen av den nødvendige infrastrukturen. Flere brikker begynte å falle på plass, noe som gjorde at vi til slutt kunne ta sjefsbeslutningen om å jobbe mot en fullskala produksjonsfabrikk på Haugalandet. Det er KNALLGØY!, bryter han entusiastisk ut.

Oljeunge med god ballast
Sandnesbuen Kvernstuen er en såkalt oljeunge, etter eget utsagn. Faren, som opprinnelig kom fra Telemark, begynte i oljebransjen i ‘66-‘67 og jobbet da på riggen Ocean Viking.

– Far var med på hele reisen på oljeeventyret. Han startet selv et par selskap; Nodeco i 1978, som gikk godt og ble kjøpt opp av Weatherford, og det andre, Reslink, som ble startet i 1996, forteller Kvernstuen. 

– Også Reslink gikk godt. Men før det går godt er det masse opp- og nedturer. Det har jeg fått høre om ved middagsbordet, og også vært vitne til søvnløse netter. Jeg vet hva det innebærer å være gründer. Det å hele tiden tenke og sørge for at du har økonomi til å drifte videre. Det er ikke en 8-16-jobb, men sabla spennende er det jo. Oppveksten har gitt meg en god ballast, forteller han.

Skaleringserfaring
Kvernstuen jobbet selv i både Nodeco i ferier, og senere for Reslink i noen år. Selskapet utviklet eget produksjonsutstyr til oljebrønner. Han satt i styret og jobbet i tillegg med salg, markedsføring og etter hvert også forretningsutvikling.

Selskapet skalerte ganske godt. Det var produksjon i USA, og det ble jobbet med å etablere produksjon blant annet i Midt-Østen.

– Vi så på andre steder også, og for å skalere videre ønsket vi å få med en større internasjonal partner. Det endte med at Schlumberger kjøpte selskapet. Da var det allerede besluttet at jeg skulle reise ned til Australia for å introdusere produktene til det australske og sør-asiatiske markedet, men når Schlumberger kom inn i bildet, så ble det under deres paraply, og jeg brukte deres fasiliteter.

Kvernstuen tok med seg kona og eldstebarnet, datteren som da var 1 år gammel. De endte med å bli værende i Perth i Australia i et par år.

– Jeg lærte mye. Dette var jo et større selskap der det var tilgang til all teknologi og kompetanse du kan tenke deg, men det var også mye mer satte og styrte former og prosesser på godt og vondt, sier han.

Modningsprosess
Det var under oppholdet i Australia at det som skulle bli Beyonder startet.

– Jeg leste mer og mer om fornybar energi, bærekraft og sirkulær økonomi. Elektrifisering er en nøkkel til avkarbonifisering, og her i Norge har vi jo veldig mye fornybar kraft. Fantastisk regulativ og god vannkraft. Men selv om vi er en kraftnasjon, en energinasjon, så er vi dårlige på å videreutvikle og foredle de ressursene vi har. Vi sender mye av råvarene våre ut av landet, uforedlet, forklarer gründeren, og fortsetter:

– Det var en artikkelserie om hjemflagging i Teknisk Ukeblad på den tiden. Det var jo veldig populært å flagge ut industri og produksjon, særlig til Kina og Asia, men noen så likevel på muligheten for å flagge hjem. Det motiverte meg litt.

Oljenedturen kom i 2014, og selv om Kvernstuen da var ute Reslink/Schlumberger fikk han likevel med seg at det ble besluttet at selskapet som hadde vært Reslink skulle flytte produksjonen, at hele forsknings- og utviklingsavdelingen fra Norge til Amerika, og at hele den norske avdelingen skulle legges ned.

– For å spare kostnader, ble det sagt, selv om det var mer effektiv produksjon her i Norge - og bedre kvalitet. 85 arbeidsplasser ble spredt for alle vinder, og det syntes jeg var stusselig. Samtidig motiverte det meg til å se om jeg kunne bidra til å skape varige, spennende bærekraftige arbeidsplasser i regionen og Norge.

Vi trenger ny eksportretta industri  
Kvernstuen er klar på at det er behov for olje og særlig gass i flere tiår fremover, men at det ikke er sikkert at det kommer til å være samme Klondike-stemningen når vi går over i en haleproduksjon.

– Vi har nådd toppen og er i decline-fasen. Det gjør at vi trenger andre næringer og en kraftig økning i eksportinntekter for å opprettholde den velferden vi har her i Norge. Vi trenger arbeidsplasser og vi trenger industri. Vi må videreforedle de varene vi har, sier han.

Han begynte å tenke mye på hva vi er gode på her til lands.

– Vi er gode på automatisering. Vi har relativt høye industrilønninger, men det gjør at vi har blitt flinke til å la de ansatte utføre mange varierte og komplekse oppgaver, og jobbe veldig effektivt når vi først er på jobb. Vi benytter og utnytter, i positivt fortegn, de ansatte på en veldig effektiv måte. Alle er med og bidrar til god verdiskapning. Norge er veldig langt fremme på elektrifisering og er verdenskjent for elbilsatsingen og elbilpolitikken, men det er ikke til å stikke under en stol at vi ikke har klart å få til så mye direkte verdiskapning av dette.

– Det er klart at vi også burde benytte mulighetene vi har til å skape mer storskala industri og til å produsere en del av de artiklene vi importerer, i hvert fall komponenter til dette. Man trenger ikke være rakettforsker for å komme på idéen å produsere batterier, som er en kraftintensiv industri. Men det å vite hva det er vi skal gjøre, mer konkret, jobbet jeg lenge med å modne.

Elektrifisering av tungtransport
Kvernstuen kjøpte seg en Tesla i 2013 og var imponert over hvor kostnadseffektivt, vedlikeholdsfritt og bekymringsløst bilholdet var. Dermed begynte han å lure på hvorfor det ikke fantes elektriske lastebiler til lokaldistribusjonsselskapet som han var involvert i som medeier og styreleder.

– Etter en del sondering havnet jeg etter hvert inn i et todagers toppmøte og strategisamling hos Daimler Truck i Tyskland. De var overhodet ikke klar ennå for å bytte ut diesel med batterier, men i stedet for å bli frustrert av det, så jeg en mulighet, sier alltid optimistiske Kvernstuen.

Han så at hovedårsaken til at tungtransporten ikke var elektrifisert var fordi de hadde behov forandre egenskaper i batteriene enn det som tilbys i li ion-batterier til elbiler.

– Rask lading, levetid og sikkerhet. Særlig levetid. Det er en stor usikkerhetsfaktor, spesielt når de kanskje skal lades flere ganger til dagen, forklarer han.

Nå hadde han en kravspesifikasjon og et marked, eller i hvert fall en mulighet som da ikke var adressert. Etter å ha samlet sammen noen flere biter så hadde han til slutt nok til å starte selskapet Beyonder tidlig i 2016.

Patentert teknologi
Beyonder-batteriene er basert på en unik kombinasjon av fordelene fra superkondensatorer som rask lading, høy effekt og god sikkerhet kombinert med gode egenskaper som høyere energitetthet og lavere selvutlading hentet fra litium-ion-batterier. (Teknologien kalles Litium-ion Kondensator og forkortes til LiC). Beyonder-batteriene gir riktignok litt kortere rekkevidde, men når de kan lades opp på 2 minutter, hundre tusen ganger og levere 10-20 ganger mer hestekrefter enn dagens li ion batterier så åpner det for helt nye muligheter, særlig innenfor elektrifisering av transport og industri. Tenk bare på anleggsmaskiner som kjører hele dagen med raskere akselerasjon, og kan lades på den tiden det tar å laste opp fremfor å måtte stoppe for en time eller flere til lading. Det er også veldig aktuelt med den raske responsen i kombinasjon med offshore vind og hydrogen.

– Som en del av bærekraftstrategien tok vi tidlig en beslutning om ikke å benytte kobolt eller nikkel i våre celler. Beyonder har i stedet utviklet og patentert en prosess for fremstilling av verdens beste aktive karbonmateriale fra biomasse (treflis) som en god og rimeligere erstatning, der vi også reduserer CO2-fotavtrykket, forklarer Kvernstuen, og fortsetter;

– Den har imidlertid ikke lang rekkevidde, og må stadig lades. Men, kombinert med noen andre komponenter, så har vi klart å fremstille et produkt som er i verdensklasse.

– For å produsere dette kommersielt, så må du få til en sikker industrielt skalerbar og effektiv pre-litieringsmetode, altså hvordan du introduserer litium-ionene inn i systemet. Det har vi brukt veldig mye tid på og har også undersøkt markedet. Ingen andre metoder er gode nok, så da har vi utviklet en metode selv og patentert det. Vår metode er sikrere, mer effektiv og skalerbar, og en viktig byggekloss i det vi holder på med. Nå når vi har fått til det er vi mer komfortable med å også satse på storskalaproduksjon, forteller Kvernstuen.

Rekruttering
Batterifabrikken krever folk. Mange folk med riktig kompetanse. Kvernstuen er klar på at han ikke har lyst til å ‘stjele’ arbeidskraft fra andre etablerte og viktige industrier.

– Vi jobber hardt med å få på plass utdanningsløsninger som gjør at vi kan satse mest mulig på nyutdannede. Ungdommer som lurer på hva de skal satse på oppfordres herved til å utdanne seg innen batteri og prosess, smiler han.

Akkurat nå er det kun NTNU som har ren batteriutdanning, men fra høsten får også Universitetet i Stavanger batterilinje. Kanskje fagskolen kommer med batterilinje etter hvert, også her på Haugalandet?

– Det tar 4 år å utdanne en fagoperatør til fagbrev. Det går ikke opp i forhold til når vi skal etablere fabrikken. Vi må ha flere tanker i hodet samtidig. Etterutdanning, omskolering, videreutdanning. Vi er i dialog med myndighetene, sier Kvernstuen, og forteller at Beyonder er i førersetet sammen med Norsk Industri, NHO og Battery Norway for å tilrettelegge for gode utdanningsløsninger.

Entusiastisk, optimistisk og utålmodig
Kvernstuen er en ukuelig optimist.

– Jeg gir meg ikke, og tar ikke et nei for et nei, men som et kanskje. Jeg har etter hvert sett at det ikke alltid må være enten eller. Det går an å tenke mellomløsninger eller både og, blunker han.

Entusiasmen er smittsom. Det er en god tone på hovedkontoret på Forus. Der er de 70 ansatte fra hele verden, og i alle aldre.

– Jeg tror på mangfold. Vi består av veldig mange nasjonaliteter og den eldste vi har rekruttert har vært nærmere pensjonsalder, 65-66 år gammel. Han er en av de sprekeste på huset! Det var riktig mann, og alder er bare et tall, sier den nyslåtte femtiåringen, som heller velger å si at han endelig er voksen nok enn å stresse over den aldersmessige milepælen.

Han er også mektig stolt av det han har fått til med den gode ‘gjengen sin’ på Forus.

– Vi har det veldig gøy på jobb. Det er litt sånn ‘endelig mandag’, smiler han.

Kvernstuen blir sjelden stresset, snarere mer motivert og inspirert hvis det er veldig travelt.

– Sendrektighet og dill og vas kan nok både provosere og stresse meg, innrømmer han.

Lærer
I en snau toårsperiode jobbet gründeren som lærer på Gand videregående skole. Han hadde lyst til å gjøre noe helt annet.

– Naboen skrøt, og det var jo forlokkende å kun bruke to minutter på å spasere til jobb. Moren min, som også har vært lærer sa litt flåsete at det ikke bare var kjekt, så da måtte jeg jo bare prøve det, ler han. Han underviste i service og samferdsel og syntes det var veldig spennende.

Etter perioden som lærer kastet familien loss i et halvt års tid for å dra på seiltur til Middelhavet.

– Det tok nesten to måneder å seile ned. På sjøen må du forholde deg til vær og vind, ikke til klokka. Det er forlokkende, synes jeg. Det er jo også en bærekraftig måte å reise på. Det var en veldig fin tur, smiler han, og innrømmer at det frister til gjentakelse en gang. Kanskje et annet sted. Men akkurat nå er det kjekkest med Beyonder-eventyret.

Lekne kontorer
Kontorene på Forus er av det lekne slaget. Det åpner for kreativitet, samspill og samarbeid, forteller Kvernstuen. I stedet for masse stillerom har de blant annet noen gamle utrangerte elektriske biler man kan sette seg inn i. Think-biler, blant annet.

Gründeren drømmer om at fabrikken i Haugaland Næringspark skal bli et opplevelsessenter for ny teknologi og bærekraft.

– Ingenting hadde vært kulere enn om vi også kunne fått til synergier med andre. Dessuten drømmer vi om å få til matproduksjon langs vegger og tak ved å bruke spillvarmen, forteller han entusiastisk.

Hardt arbeid lønner seg
Spontanitet og utålmodighet til tross, så ligger det mye hardt arbeid bak eventyret som er i ferd med å realisere seg. 

– En kommer veldig langt med hardt arbeid, å ha troen, være positiv og tenke løsninger fremfor å se problemer, smiler han og gjentar med påtrykk hvilket ENORMT potensiale det finnes i batteriindustrien og det de holder på med.

– Markedet er klart nå til å ta imot produktene våre. Vi må tenke litt utenom boksen og gjøre det vi kan for å akselerere. Sånt sett er det veldig viktig at vi har de norske myndighetene med oss på å prøve å få gjort det vi kan så fort som mulig. Vi har sagt at vi ønsker å ha de første cellene produsert fra fabrikken på Haugalandet i løpet av 2025. Det er en ekstremt tøff tidsplan, det er vi klar over, men det er det vi jobber ut ifra, bedyrer Kvernstuen.

Det er bare til å spenne seg fast og bli med på turen og eventyret.


Om Svein Kvernstuen


Utdannelse:
Mekatronikk og anvendt datateknikk (ing., Grimstad)
Markedsføring, økonomi og ledelse (BI)

Erfaring:
Feltingeniør, Aker Maritime
Reslink; salg, markedsføring, forretningsutvikling
i-Tec, forretningsutvikling og salg
Lærer service og samferdsel, Gand videregående skole
Involvert i flere oppstartselskaper innen logistikk, maskinering og grønn teknologi
2016 – Startet Beyonder

Familie:
Gift og far til en datter på 16, og en sønn på 12 og bor sammen med disse og Dvergschnauzeren Leo i Sandnes
Teknologi
Vil du motta nyhetsbrev og invitasjoner?
Arrow

Hovedsamarbeidspartnere

SPV
Karmsund havn
Vassbakk & stol
Haugesund sparebank
Haugaland Kraft
Gassco
Dnb
Hatteland
A. Utvik
Sparebank 1 Sør-Norge
Hydro
Eurojuris Haugesund