Varsler kraftig fall i aktiviteten langs kysten

Etter flere år med høy aktivitet kan verftene og leverandørindustrien langs vestlandskysten gå inn i en langt tøffere periode. I et leserbrev i Haugesunds Avis fra næringspolitisk leder i Næringsforeningen Haugalandet Terje Halleland, advares det mot konsekvensene dersom ordrebøkene tømmes og kompetansen forsvinner.
 

– Et verft kan ikke bare settes på pause. Når ordrebøkene tømmes, forsvinner folk, fagmiljøer bygges ned, underleverandører mister grunnlaget sitt, og lærlinger søker seg andre steder, mener Halleland.
 

Etter flere år med høy aktivitet, blant annet som følge av oljeskattepakken, pekes det på tegn til at aktivitetsnivået i verfts- og leverandørindustrien er på vei kraftig ned.
 

Bekymringen er at en periode med lavere aktivitet kan få konsekvenser som varer langt lenger enn selve nedgangen. Dersom ansatte finner seg andre jobber, underleverandører forsvinner og lærlinger velger andre fag, kan det bli krevende å bygge opp miljøene igjen når markedet snur.
 

Halleland etterlyses en mer offensiv industripolitikk fra regjeringen. Et av områdene som trekkes fram, er fortsatt leteaktivitet på norsk sokkel. TFO 2026 og utvidelsen med nye blokker trekkes fram som positivt, samtidig som det rettes kritikk mot at avklaringer rundt 26. konsesjonsrunde først ventes tidligst i 2027.
 

Halleland argumenterer også for rammevilkår som gjør selskapene villige til å ta større risiko i letevirksomheten, samtidig som staten kan bidra til å redusere risikoen der den potensielle samfunnsgevinsten er stor. Økt haleproduksjon fra eksisterende felt og utbygging av mindre og marginale felt blir også pekt på som tiltak som kan skape aktivitet.
 

– Små og mellomstore prosjekter kan bety mye for verftene, underleverandørene og lokalsamfunnene langs kysten, skriver Halleland.
 

Samtidig argumenteres det for at petroleumsaktivitet alene ikke er nok. Havbunnsmineraler trekkes fram som en mulig ny næring hvor kompetanse fra offshore, maritim industri og havteknologi kan tas i bruk. Ifølge Halleland kan kartlegging, utbygging, drift og vedlikehold knyttet til havbunnsmineraler potensielt gi oppdrag til verftene over lang tid.
 

Også havbruk og havvind trekkes fram som mulige markeder.
 

Innen havbruk foreslås det en egen ordning for konsesjoner til lukkede anlegg utenfor trafikklysordningen, kombinert med økonomiske incentiver. Tanken er at utviklingen av slike anlegg både skal bidra til å håndtere miljøutfordringer og skape et nytt marked for norske verft og teknologibedrifter.
 

For havvind argumenteres det for at støtte og andre virkemidler i større grad må innrettes slik at norsk leverandørindustri kan konkurrere om oppdragene. Havner, infrastruktur og produksjonskapasitet må ifølge innlegget ses i sammenheng.
 

Den økte norske forsvarssatsingen blir også trukket fram som en mulighet for verftsindustrien.

Når Norge skal anskaffe standardiserte fartøy, argumenteres det for at ambisjonen bør være at hele fartøy kan produseres i Norge. Samtidig foreslås det å arbeide for at norske fartøyskonsepter kan få en større rolle også i NATO-sammenheng.
 

Det kan, ifølge Halleland, bidra til større produksjonsvolum og mer langsiktige oppdrag for norsk maritim industri.
 

Fremtidens maritime drivstoff er et annet område der det etterlyses en mer offensiv statlig rolle. Flere bedrifter, verft og teknologimiljøer bør få anledning til å utvikle og teste nye løsninger, heter det.
 

Også kjernekraft og andre nye teknologier nevnes. Poenget er at norske bedrifter bør få muligheten til å konkurrere om produksjon av komponenter, konstruksjoner og maritime løsninger når nye industrier etableres.

Målet som beskrives av Halleland, er å unngå at store norske investeringer først og fremst skaper industriell verdiskaping i andre land.
 

Den gjennomgående bekymringen er hva som skjer dersom det oppstår et lengre gap mellom dagens høye aktivitet og framtidige industrioppdrag. Verftsindustrien beskrives som en del av grunnlaget for norsk energiproduksjon, maritim teknologi, beredskap og eksport. Derfor argumenteres det for tiltak mens industrien fortsatt har arbeidskraften og kompetansen på plass.
 

– Hvis vi venter til verftene står tomme, folkene har reist og fagmiljøene er borte, kommer tiltakene for sent, mener Halleland.
 

Budskapet til Halleland er dermed at myndighetene må bruke både eksisterende næringer og nye industrisatsinger til å sikre aktivitet gjennom en kommende overgangsperiode – før en eventuell nedtur fører til varig tap av kompetanse og industriell kapasitet langs vestlandskysten.