Politikere og skoledebatter
25.11.2010
Bare se på skoledebatten, som nå raser rundt omkring i kommunene. I Sveio foreslo rådmannen å legge ned Lid skule, Auklandshamn skule og Valestrand oppvekstsenter, samt gjøre andre og mindre følbare grep for å få skolebudsjettet i havn. I Karmøy var leksa den samme; der ville rådmannen legge ned seks av kommunens skoler.
Verken Mikael Møller Hovda eller rådmannskollega i Karmøy, Arnt Mogstad, fremsetter sine forslag for moro skyld. De mener det er tvingende nødvendig for å kunne gi et skikkelig skoletilbud i kommunene sine, tilpasset de nasjonale føringene.
I begge kommunene var det fakkeltog og folkevandring til kommunestyresalen, for å legge et siste press på politikerne.
I Sveio klarte lobbyistene å snu den politiske vinden. Der fagutvalget hadde vært ubønnhørlig og ut fra totalhensyn tilrådde nedleggelse, valgte kommunestyret å opprettholde skolestrukturen og heller pålegge innbyggerne eiendomsskatt for å finansiere snuoperasjonen.
Altså: økt skatt på eiendom for å redde en skolestruktur som faginstansene mener er moden for revisjon. Egentlig er det som å pisse i buksa, jeg tar neppe feil om skoledebatten kommer opp igjen med full tyngde når valget neste høst er unnagjort.
Hvordan det til syvende og sist går i Karmøy, vet vi i skrivende stund ikke. Men faklene og plakatene som møtte medlemmene i hovedutvalget for skole og kultur, var tilsynelatende til liten nytte. Velger kommunestyret å følge rådene fra fagutvalget, kommer fem av de seks skolene til å bli nedlagt. Bare Håvik får leve videre.
Skoledebatt er følelser. Forståelig nok; det er ingen som uten sverdslag vil se at bygdeskolen forsvinner. Og i et demokrati skal de som berøres ha en soleklar rett til å fremme sine synspunkter.
Utfordringen ligger hos politikerne. Om de har ryggrad nok til å se sammenhengen og stå på sine standpunkter. Og det er der erfaringene er urovekkende. Jo nærmere spørsmål om gjenvalg kommer, desto lettere er det å tenke posisjon framfor disposisjon…