Motta nyhetsbrev
Regiondebatten
04.02.2011
Grovt sett snakker vi om tre scenarier:
1. Haugalandet og Sunnhordland finner sammen og blir en sterk lillebror mellom Bergen og Stavanger
2. Haugalandet drifter mot Stavanger og et sterkere Rogaland fylke
3. Sunnhordland drifter mot Bergen og et sterkere Hordaland fylke.
Her på bjerget har det vært en utbredt oppfatning at Haugalandet og Sunnhordland må finne sammen. Vi har mye felles, og innen høyskolesystemet og deler av næringslivet, først og fremst i den maritime sektor, er grensene regionene imellom mer eller mindre visket bort. I politiske festtaler snakkes det også varmt om relasjonene mellom sunnhordlendinger og haugalendinger.
Likevel er det åpenbare konfliktområder. Mange miljøer, særlig på Stord er på vakt mot haugalandsk imperialisme- med god grunn. Alt vi har gjort, har definitivt ikke vært like smart. Stord vil selv være konge på haugen, og ikke akseptere nedbygging av institusjoner (les: Stord sjukehus) til fordel for Haugesund. Og når noen tar til ordet for et felles navn på regionene og navnet Haugalandet eller Haugesund lanseres, går rullegardinen ned hos sunnhordlendingene. Ingen skal få rokke ved den regionale identiteten.
Sunnhordlendingenes stolthet manifesterer seg også innen handel og bosetting. Regionen har i stor grad klart å demme opp for både handelslekkasje og utflytting gjennom etablering av store handelssentre etter Trekantsambandet.
Dessuten er det et ufravikelig faktum at Sunnhordland er en del av Hordaland fylke.
Haugalandets forhold til Stavanger har tradisjonelt vært tuftet på mange av de samme forestillingene. Et lillebror-kompleks, preget av frykten for å bli vannskjøttet og frarøvet goder. Det er ingen grunn til å tro at det blir bedre når Rogfast kommer om syv-åtte år og vi kan nå Ikea, flyplassen på Sola og Universitetssjukehuset på en time.
Eller er det det?
Stavanger-regionen er i ferd med å bli sprengt- ”om ti år er det fullt”, sa min kollega Jostein Soland i Næringsforeningen i Stavanger på Sola-møtet tidligere i år.
Og hvor skal Stavanger se da? Nordover-selvfølgelig.
Når det tar 20 minutter under fjorden fra Randaberg til Bokn og Vestlandets største næringspark på Gismarvik, attraktive hytteområder, romslige og ”billige” boligområder, haug og hammer uten arealkonflikter, ja da vil Haugalandet være et naturlig ekspansjonsområde for Stavanger-regionen.
En del er allerede begynt å se den muligheten. I analyser snakkes det om et felles bo- og arbeidsmarked langs aksen Stavanger-Haugesund. Ulempen ved å bo i en by og jobbe i en annen blir utvisket. For næringslivet åpnes nye markeder i begge leire. Stavanger har kompetanse og kapital vi gjerne vil ha en bit av.
Næringsrområdene på Gismarvik og Aksdal er skreddersydd for investeringer fra en region som har prekær mangel på næringsarealer.
Den gjensidige avhengigheten kan bygge broer over etablerte fordommer. Det kommer til å bli harde tak om både flyplass, sjukehus, havn og handel. Men nye kommunikasjonslinjer vil bringe oss tettere sammen. Dessuten er vi alle en del av samme fylke.
Litt av den samme mekanisme vil gjøre seg gjeldende i Sunnhordlands relasjoner til Bergen. Når Hordfast blir realisert en gang i neste tiår, vil samhandlingen med Bergen uvegerlig øke.
Utfordringen for både Sunnhordland og Haugalandet er at vi begge kan bli ”spist opp” av storebror. Sjansen for å hegne om egen identitet vil være større om vi finner en plattform for utvikling av en egen storregion mellom Bergen og Stavanger.
Men; er vi sterke og store nok? Har vi muskler til å gjøre oss gjeldende? Eller er vi begge mest tjent med å bygge allianser mot Stavanger og Bergen?
Det er viktig å tenke gjennom disse utfordringene før vi får dem i fanget. Ikke minst i politiske fora. Et godt fundament for en storregion ”midt i mellom” skapes ikke gjennom mistenksomhet og frykt. Den skapes gjennom vilje til raushet, åpenhet og tillit.
Del saken og skap bevegelse
Møteplasser
