Seglem og gaven
04.05.2011
Ikke misforstå!
Jeg har stor respekt for det arbeidet Solstad, Eidesvik, Østensjø og Knutsen (Seglem) gjør og har gjort. De har gjort regionen vår til en sterk, nasjonal aktør innen shipping og offshorevirksomhet, og skapt haugevis av arbeidsplasser til sjøs til lands. Det skal vi være stolte av.
Ikke misforstå!
Jeg har stor respekt for det arbeidet Solstad, Eidesvik, Østensjø og Knutsen (Seglem) gjør og har gjort. De har gjort regionen vår til en sterk, nasjonal aktør innen shipping og offshorevirksomhet, og skapt haugevis av arbeidsplasser til sjøs til lands. Det skal vi være stolte av.
Men det er ikke til å stikke under en stol at rederinæringen betraktes som sær, innadvendt og lukket. Den kan, med få unntak, ikke beskyldes for å være samfunnsbyggende. I det offentlige rom går det år og dag mellom hver gang en av regionens redere deltar i samfunnsdebatten. Og når de en gang gjør det, er det når politikere fra ymse partier truer næringens rammebetingelser. Da er det full mobilisering i media og aktivering av rederiforbundets erfarne lobbyister.
Det er sikkert gode grunner til denne tilbakeholdenheten. Dette er dedikerte businessfolk som har skapt formuer, og som er opptatt av å forvalte dem. De "skylder" ikke samfunnet noe; de har bygd seg opp av egen kraft. Og de trives best i eget selskap.
For oss som jobber med å profilere regionens næringsliv, skaffe flinke folk til byen, øke dens attraktivitet ville det hjulpet med en mer synlig rederinæring. Kampen om å posisjonere Haugesund som Norges maritime hovedstad kan føles ensom når hovedaktørene skygger banen. Følelsen av at Sunnmøre, vår kanskje argeste konkurrent, er langt mer offensiv, er absolutt til stede. Også når det gjelder økonomisk satsing på felles prosjekter.
Skal vi lykkes, kreves det bred mobilisering.
Også andre bedrifter i regionen etterlyser en mer inkluderende rederinæring. Hvorfor deltar de aldri på Haugalandskonferansen, hvorfor skygger de unna andre relevante netverksarenaer, hvorfor kan vi ikke dele kunnskap, er spørsmål vi titt og ofte blir stilt.
Og hvorfor slipper de ikke til nytt blod i rederistyrene. Hvorfor er det de samme familiene som går igjen i selskapene?
Til syvende og sist koker det kanskje ned til samfunnsansvar. Heldigvis løftes det nå fram bedrifter som ser sin egen rolle i en større, samfunnsmessig sammenheng. Som ser at de er avhengige av samfunnet rundt seg for å kunne vokse. Og som gir tilbake, fordi det betaler seg i form av goodwill og slingringsrom neste gang politikerne skal se seg om etter nye skattekroner til felleskassen.
Jeg tviler på om Trygve Seglem hadde planlagt noe mediestunt rundt sin 60 års gave til bysmisjonen, kajakklubben og kultursenteret. Det er ikke hans stil. Men slik kommer ut, fordi det representerer verdier. La oss håpe at rederne ikke bare vil bidra finansielt til samfunnsbygging, men også bidra til