Motta nyhetsbrev
Skriver bok i nord
28.08.2009
AV: Egil Severeide
Det har vært stille rundt globetrotteren, foratteren og radio- og TV-reporteren fra Vormedal de siste årene. En del spredte nyhetsinnslag i media, NRK-permisjon, barnefødsel og ferdiggjøring av masteroppgaven i sosialantropologi ved universitetet i Bergen med tittelen ”The rape that shook Okinawa”.
Det var i 2007, men påkalte på ingen måte en slik oppmerksomhet som hun fikk som NRKs Asia-korrespondent i perioden 1999 til 2003.
Det toppet seg i 2001, da Kjersti Strømmen havnet på førstesider verden over etter å ha blitt tatt som gissel av Abu Sayyaf-geriljaen i jungelen på Filippinene. Sammen med en gruppe franske journalister opplevde hun noen nervepirrende døgn, før hun ble befridd og kunne fortelle omverdenen om dramaet.
Idyll
Vi møter henne på det idylliske landstedet i øygarden utenfor Mosterhamn på Bømlo en fin augustkveld. Her, på Onglavikbleikjå har hun sitt paradis. Hun kjøpte øya for snart ni år siden, og søker hit så ofte hun kan. Denne kvelden har hun invitert venner og bekjente til et slags avskjedsparty for seg og datteren Lykke på snart to år. Sammen pakker de snippveska for å tilbringe ett år på nordligere breddegrader; Svalbard
For å skrive bok. En bok om Longyearbyen skole. Kjersti liker å skrive, og i 2003 utgav hun boken Tatt av Asia, der hun tar oss med på en reise i den verdensdelen hun er så betatt av. Ikke for det, hun kunne sikkert skrevet bøker om opplevelser i Latin-Amerika, Afrika, Midt Østen eller andre steder hun har oppholdt seg i lengre perioder
Så valgte hun altså Longyearbyen skole.
- Jeg ble gjort oppmerksom på dette prosjektet, og syntes det hørtes spennende ut. Jeg trengte nye utfordringer, og da jeg fikk bekreftet at jobben var min, slo jeg til, forteller Kjersti. Med seg har hun mamma Ellen, som skal være barnevakt og ”støttekontakt” de første ukene. De har fått tilhold i en leilighet noen få minutter fra Longyearbyen sentrum, der det akkurat nå er godt med turister. Lykke har fått plass i barnehagen, og Kjersti er så vidt kommet i gang med forarbeidet til boka.
Da Jobb & Næring ringer er det mamma Ellen som tara telefonen, og forteller at Kjersti akkurat nå er om bord på et cruiseskip som skal vise turister den storslåtte naturen på Svalbard. Turen tar tre-fire dager, og er et ”must” både for turister og fastboende.
Nysgjerrig
Kjersti Strømmen kom fra utsida av NRK og danket ut veteranene da hun fikk jobben i Beijing. Hun vokste opp på Vormedal, og har helt siden barndommen vært preget av oppdagelseslyst og et intenst ønske om å utforske fremmede samfunn og kulturer. Siden har hun reist, studert og jobbet verden rundt. Kunst og design i Australia, journalistikk i Canada, to år som frilanser i Japan, loffing i Midt-Østen, Latin-Amerika, Afrika.
I et portrettintervju med Dagbladet for noen år siden, forklarer hun hvorfor:
- Jeg kommer fra en familie med sjømenn i generasjoner bakover. På min fars side. Reiselysten ligger i blodet. Jeg drømte om å bli utenrikskorrespondent fra jeg var ganske ung. Men jeg passer ikke i Washington og Brussel og sånne steder. Jeg liker meg best der det er kaos. Jeg er som en geriljakriger, jeg må ut i myrene og nedover elvene. Jeg trives når det skjer overraskende ting, når jeg må være på vakt. Da holder jeg meg våken.
Verdens nordligste skole
Kjersti Strømmen skal skrive bok om verdens nordligste skole. Den har en spennende historie som Store Norske Spitsbergen Kullkompani vil ha festet mellom to permer.
Kullkompaniet kjøpte i 1916 rettighetene til John M.
Longyear og overtok kullgruvedriften i det som etter hvert kom til å bli hetende Longyearbyen. Det kom snart noen få familier til denne ensomme companytown. For bl.a. å ta seg av barna, ble det i 1920 ansatt en prest som i tillegg til å være kirkens tjener, også ble pålagt å være lærer. Denne tilleggsfunksjonen hadde prestene helt fram til 1954.
Først i 1937 sto en egen skolebygning ferdig, og året deretter ble det ansatt en kvinnelig hjelpelærer.
Evakuert
I september 1941 ble Svalbards befolkning evakuert, sovjetborgerne ble sendt hjem og alle nordmenn ble sendt til Storbritannia. I september 1943 ble Barentsburg og Longyearbyen brent av tyske styrker. Men allerede i 1946 startet skolen i Longyearbyen opp igjen, i en nybygd leilighet i et av husene på Haugen
Den private realskolen, som ble startet opp i 1964, ble avviklet i 1971 samtidig som 9-årig grunnskole ble innført i Longyearbyen. Samme høsten flyttet skolen inn i nytt, moderne skolebygg med både gym-sal og svømmebasseng.
Avviklet
Norges siste verksskole ble avviklet i 1976 og Staten, ved Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet, overtok samtidig driften av skolen. Fra 1977 fikk Longyearbyen skole, som i utgangspunktet er en grunnskole, en videregående avdeling. Skolefritidsordninger ble etablert fra høsten 1991, og fra januar 1999 overtok skolen den private Musikkskolen (Kulturskolen). Skolen har i flere år hatt norskundervisning for fremmedspråklige voksne.
I dag har Longyearbyen skole rundt 270 elever, hvorav nesten halvparten har foreldre med tilknytning til gruveselskapet.Totalt bor det 2100 personer i dette nordligste samfunnet, hvor gruvedrift, forskning og turisme er leveveiene.
Del saken og skap bevegelse
Møteplasser
