Motta nyhetsbrev
Strateg eller solokjører?
15.02.2017
Haugesunds ordfører er bergenser. Etter at Fylkestinget i Rogaland sa nei til et storfylke bestående av Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane og heller vil stå alene, har han vendt ryggen mot sørfylket og orientert seg nordover. Mot Sunnhordland- og Bergen. Sist uke hadde han besøk av en delegasjon fra hjembyen for å diskutere samarbeid om havn, sentrum og regioninndeling.
Les også: Svar til Egil Severeide: Samarbeid
Svar til Egil Severeide: Usaklig
Han gjør det med fullt overlegg, med pressekonferanse og greier og antakeligvis vel vitende om at hans Ap-kamerater på Haugalandet er ganske uenige. Verken Karmøy-ordfører Jarle Nilsen eller Tysværs Sigmund Lier deler Mohns veivalg. Ingen av dem vil forlate Rogaland.
Derfor er det faktisk et reelt scenario at Mohn tar med seg Hordalands-kommunene Etne og Sveio inn i det nye «Vestlandet fylke» og at Haugalandet sprekker på midten.
Med mindre dette er et sjakktrekk for å få sørfylket til å våkne.
For Mohns lefling med Bergen har ikke gått upåaktet hen i korridorene i oljebyen. På Solamøtet var Haugesunds tilnærming et hett tema. Mye harselas, men også litt alvor. Politikerne sørpå vet godt at hvis nordfylket forsvinner nordover, ja da blir visjonen om et eget Rogaland fylke en våt drøm.
Med sine 470.000 innbyggere ligger Rogaland i dag tett opp til Kommunaldepartementets idealstørrelse på 500.000 innbyggere. Forsvinner Haugalandet, vil Rogaland blir for lite til å regjere alene. Da er fylkesordfører Solveig Ege Tengesdal og hennes kompanjonger i deep shit!
Til sammenligning har Hordaland og Sogn og Fjordane drøyt 620.000 innbyggere- FØR en eventuell overgang fra Haugalandet.
Så da er spørsmålet: Spiller Mohn et høyt spill for å få Rogaland til å snu? Truer han med «utmeldelse» for å presse Rogaland til likevel å bli med i det nye Vestlandet fylke?
Det er de som mener at Mohns manglende entusiasme for sørfylket er godt begrunnet. At Stavanger og herlighetene der omkring har vist en grenseløs arroganse mot nordfylket, demonstrert en vedvarende mangel på raushet og kun gitt knapper og glansbilder til oss nord for Boknafjorden.
Kort sagt; det er på tide å vise muskler. Time is now. And time will tell!
For det andre alternativet er at Arne-Christian Mohn setter utfor uten hjelm, ikke bryr seg særlig om politisk kutyme og begir seg ut i ukjent terreng uten regional ryggdekning.
For det er en risikosport å vende sørfylket ryggen i en tid da det legges adskillig arbeid i å skape gode relasjoner mellom nord og sør.
Det gjøres i påvente av et Rogfast som vil binde nord og sør sammen i et felles bo- og arbeidsmarked og redusere kjøretiden fra Stavanger til Haugesund fra to timer til 45 minutter.
Det er laget nok rapporter som understreker den positive effekten denne samferdselsrevolusjonen vil få på arbeid og inntekt både nord og sør.
Det er også en risikosport å skulle utfordre samarbeidsklimaet i regionen. Mohn burde vite at han, som høvding i regionsenteret har et særlig ansvar for å samle regionen.
I flere saker ser vi at Mohn og Haugesund inntar et helt annet standpunkt enn nabokommunene. Det er vanskelig å se at Haugesunds soloutspill mot Bergen er egnet til å styrke samarbeidet i regionen.
Tvert om; det kan i verste fall føre til at Haugalandet sprekker, og at det grunnleggende viktige arbeidet med å forberede regionen på en ny tid, kan bli satt tilbake.
Når det er sagt, må vi ikke overdrive betydningen av diskusjonen om kommune- og fylkesgrenser. For oss i næringslivet betyr ikke grenser all verden, så lenge rammebetingelsene er de samme. Rogfast kommer uansett.
Om sju-åtte år kan vi kjøre til sørfylket på under timen. Vi vil uansett bli et felles bo- og arbeidsmarked om vi tilhører Rogaland eller et større Vestlands-fylke.
Men politisk har vi tro på et sterkt Vestland. Særlig kombinasjonen Hordaland/Rogaland. Her bor det snart en million mennesker.
Vestlendingene har alltid hatt et olmt blikk mot makta i øst, som forvalter resultatet av alle verdiene vi skaper her vestpå.
Sentraliseringskraften er uimotståelig. En sterk Vestlands-region ville ganske sikkert endret denne maktbalansen. Krav om utflytting av statsinstitusjoner og offentlige oppgaver fra Oslo-gryta ville blitt framført med betydelig større pondus.
Hvis Arne Christian Mohn med sin Bergens-flørt kan påvirke Rogaland til å komme tilbake i Vestlands-folden, har det vært en god strategi.
Hvis utspillet havarerer fordi det oppfattes som et sololøp uten forankring, kan det gi Haugesunds-ordføreren en skikkelig politisk blåmandag.
Del saken og skap bevegelse
Møteplasser
