Hurtigbåter er den store klimasynderen innen samferdselssektoren i nye Vestland fylkeskommune. En passasjer på hurtigbåt slipper ut over fire ganger så mye CO₂ pr. kilometer som en flypassasjer.

Derfor har politikerne vedtatt at man så raskt som mulig skal gå over til utslippsfri teknologi som hydrogen eller batteri på sambandene som fylket har ansvar for, skriver sysla.no

Første anledning kommer neste år, da samtlige hurtigbåtruter i gamle Sogn og Fjordane og et par i Hordaland skal legges ut på nytt anbud med oppstart i 2022. Men verken teknologien for eller finansieringen av klimavennlige hurtigbåter er klar ennå.

«Betydelig risiko»

Påtroppende fylkesrådmann Rune Haugsdal ber derfor politikerne i Vestland vedta en todelt anbudsprosess, der perioden frem til mai 2024 dekkes av en kontrakt uten nye miljøkrav.

Fra mai 2024 til 2026 skal det derimot komme krav om innføring av nullutslipp på åtte av rutene som skal på anbud – deriblant båtene som går i rute mellom Bergen, Sogn og Nordfjord.

Begrunnelsen for utsettelsen ligger i en utredning som Haugsdal har fått selskapet DNV GL til å lage.

«DNV GL sitt notat konkluderer med betydelig risiko og prosjektleder vurderer risikoreduserende tiltak som helt nødvendige» skriver Haugsdal i sin innstilling til fylkesutvalget, som skal møtes onsdag 13. november.

Trenger mer tid

Han viser til tre konklusjoner i rapporten som taler for en utsettelse:

Det vil være «svært utfordrende» for tilbydere å skulle prise usikkerhet og
teknologirisiko innen mars 2020, som er fristen for å levere inn et tilbud.

Å endre miljømodell på nåværende tidspunkt «vil åpenbart være en
stor inngripen som høyst sannsynlig vil medføre forsinkelser sammenliknet med nåværende tidsplan», skriver DNV GL.

Det er behov for å arbeide videre med å sikre finansiering fra Enova.

Løsningen er å lyse ut en kort standard kontrakt uten nullutslippskrav, som skal gjelde fra 2022, mener Haugsdal.

«Dette vil også være et virkemiddel for å redusere risiko for tilbyderne, med tanke på å gi tid for regelverksutvikling for hydrogen spesielt, samt generell teknologimodning og konseptutvikling for nullutslippsteknologi på hurtigbåter» heter det i innstillingen.

Vestlandspolitikerne har lenge advart om de store ekstrakostnadene som følge av utslippsfrie ferger og hurtigbåter. De nye anbudene for hurtigbåtene i Sogn og Fjordane vil alene koste rundt 100 millioner kroner mer årlig enn dagens kontrakter.

– Staten må ta mellomlegget for at dette skal bli noe av. Jeg tror det blir vanskelig å få flertall for å påta seg så store ekstrakostnader som det er snakk om her, uten at staten refunderer det, sa Gunhild Berge Stang (V) til BT tidligere i år.

DNV GL advarer i sitt notat mot en rekke usikkerhetspunkter når det gjelder kostnader. Konsulentene mener at prisen for ombygging av kaier vil bli betydelig, og at batteribankkostnadene er underestimert.

Dessuten stiller de spørsmål ved om den forventede støtten fra Enova og Nox-fondet virkelig vil komme.

Når det gjelder fergesambandene, er utviklingen kommet atskillig lengre. Fylkesrådmannen kan i en annen sak fortelle politikerne at det er enkelte mindre forsinkelser på innføringen av utslippsfrie ferger, men at alt skal komme på plass i løpet av neste år.

14 nye fergesamband skal over på ny kontrakt fra 1. januar 2020. Ni av de er klare for elektrisk drift fra årsskiftet, mens seks etter planen skal fases inn med elferger seinere på året.

De seks har opplevd forsinkelser med å få opp ladeinfrastruktur, bygget om kaier eller å få nødvendige tillatelser.

Dessuten er det usikkert om brannen og eksplosjonen i fergen «Ytterøyningen» vil skape vesentlige forsinkelser.