Motta nyhetsbrev
Tror på bedre tider
16.01.2009
Sist han var her, i september 2008, spådde han død og fordervelse i kjølvannet av finanskrisen. Nå mener Jullum vi ikke lenger kan snakke om finanskrise, men at vi beveger oss inn i en helt vanlig konjunktursvingning. Han tror fortsatt vi vil se en god del konkurser, men samtidig øyner han en betydelig etterspørselssvekst som vil bidra til å snu utviklingen. Og folk med lån vil oppleve en betydelig inntektsvekst som følge av lavere rente og lavere inflasjon.
Les mer her:
http://www.h-avis.no/article/20090116/NYHETER/967450036/1058/AKTUELT
Her Frank Jullums siste artikkel i Dagens Næringsliv:
Dette er ikke et festskrift. Global økonomi er fortsatt preget av betydelige tilpasninger på
produksjonssiden, noe som betyr høyere arbeidsledighet og lavere etterspørsel fra bedriftene.
Risikoen for et kraftig
økonomisk tilbakeslag er
fortsatt tilstede, noe som i
høy grad påvirker bankenes
utlånspolitikk gjennom interne
krav til bufferkapital. Disse
prosessene vil sannsynligvis
pågå langt ut i 2009, og prege
nyhetsbildet via svake makroog
selskapstall.
Det er ikke lett å se noe lys i
tunnelen. Vi vet jo at de politiske
tiltakene er kraftige, med
rekordstore rentekutt,
ekspansiv finanspolitikk og
tilførsel av likviditet. Men ingen
er vel sikre på om de vil virke,
og i alle fall ikke på om de vil
være kraftige nok til å motvirke
de negative effektene beskrevet
innledningsvis.
I den forbindelse kan det
kanskje være på sin plass å
minne om at oppbremsingen i
privatforbruket og kollapsen i
byggesektoren over hele den
vestlige verden gjennom 2008 i
liten grad var knyttet til
finanskrisen. Det var i første
rekke en kombinasjon av høyere
inflasjon og høyere renter som
lå bak denne utviklingen. Den
lavere etterspørselen som fulgte,
ga i sin tur støtet til den kapasi-
tetstilpasningen som nå er på
gang i produksjonssektoren.
Disse mekanismene ble selvsagt
kraftig forsterket av
finanskrisen, først og fremst på
grunn av at husholdningers og
bankers balanser var overbelastet,
og overprisingen av ulike
aktiva.
Derfor er det oppmuntrende
signaler fra husholdningenes
etterspørsel på vei. Selv i land
med ekstreme tilpasninger på
gang var det i november en
Oppbremsingen i privatforbruket
og kollapsen i
byggesektoren over hele den
vestlige verden gjennom 2008 var i
liten grad knyttet til fi nanskrisen
økning i privatforbruket, målt i
volum, etter flere måneder med
fall. Dette skjer altså tross en
vesentlig forverring i arbeidsmarkedet,
og med fortsatt fall i
aksjekurser og boligpriser. Også
i Norge overrasket forbruksveksten
positivt i november, selv
om konsentrasjonen om
finanskrisen var på sitt verste.
Fallet i inflasjonen øker altså
kjøpekraften tilstrekkelig til at
dette motvirker de negative
effektene på husholdningen fra
arbeids- og finansmarkedet.
Et mulig scenario er derfor at
reverseringen av rente- og inflasjonsutviklingen
kan stabilisere
husholdningenes etterspørsel.
Gradvis stigende sluttetterspørsel
kombinert med den
pågående tilpasningen av
produksjonsnivået, vil uunngåelig
føre til en stabilisering også
av produksjonssiden i økonomien.
Dersom vi nå tar et skritt
tilbake og ser på de underliggende
årsakene til den stramme
utlånspraksisen i norske
banker, skyldes denne i første
rekke behovene for å ha tilstrekkelig
bufferkapital for å kunne
håndtere de utlånstapene alle
vet vil komme. I lys av dette kan
vi kanskje håpe på at utlånspolitikken
kan bli litt mer
lempelig etterhvert som tapsrisikoen
avtar. Tidspunktet for
dette vendepunktet er selvsagt
ikke lett å forutsi, men poenget
er at utlånspolitikken i seg selv
er en funksjon av de realøkonomiske
utsiktene.
Som flere observatører har
bemerket, skiller Norge seg fra
mange andre vestlige land på et
spesielt punkt. Både bedrifter
og husholdninger har i
hovedsak flytende renter på
sine lån. Det betyr at det går
raskere å stimulere etterspørselen
både etter varer, tjenester
og boliger når de flytende
rentene faller så raskt som de
gjør i øyeblikket. Litt av problemene
i USA har for eksempel
vært at boligrentene har holdt
seg høye tross kraftige rentekutt
fra sentralbanken, fordi
kredittpåslagene til boligbankene
har vært svært høye på
lange lån.
Helt til slutt kan det være på
sin plass med en liten observasjon:
Selv om behovet for
konsolidering er stort også for
norske bedrifter, har industriproduksjonen
langt fra falt så
mye som hos våre viktigste
handelspartnere. Dette ser vi
også igjen i de ledende pmiindeksene.
Om dette skyldes
mye oljerelatert og ingen bilindustri,
kronekurs, rentekutt
eller tilfeldigheter, er fortsatt
for tidlig å si.
Del saken og skap bevegelse
Møteplasser
