Våkn opp, Haugalandet!
02.12.2010
Helse Fonna sønderrives av interne stridigheter. Snart kommer diskusjonen om Haugesund Sjukehus og forholdet til Universitetssjukehuset i Stavanger. Og flyplassen på Helganes kontra Sola. Nasjonalhavna på Husøy kontra giganten i Risavika. Og handelsnæringens muligheter til å overleve når det blir en times kjøring til IKEA og Forus.
Alt handler om en regions overlevelsesevne. Forsvinner Helse Fonna, flyplassen, sjukehuset, handelsmiljøet, havneutbyggingen forsvinner også institusjoner og miljøer som gjør det attraktivt å bo her.
I to år har vi i Næringsforeningen brukt enhver anledning til å tegne dette skremmebilde. I to år har vi hamret inn budskapet om at vi må ha en samlet plan. Vi må ha en plan for hvordan vi skal møte de formidable utfordringene vi står overfor når snora til Rogfast klippes i 2018.
Hvor står vi?
Trusselbildet er kommet nærmere. Diskusjonen om nye grenser for politidistriktet er et symptom. Kjennskap til kultur og geografi er begrenset hos dem som sitter på andre siden av fjellet og skal bestemme.
Men det jobbes godt i mange leire. Vi er begynt arbeidet med en regional plan, der vi i næringslivet jobber sammen med politikere og byråkrater for å sikre at våre interesser blir ivaretatt. Og våre interesser er et framtidskart for Haugalandet som gir handelsnæringen vekstmuligheter og ikke begrensninger, industrien helhetlige ekspansjonsarealer og ikke klattvise næringsområder, en infrastruktur som utnytter og ikke underminerer vår geografiske beliggenhet.
På Aksdal bygges det ut et stort næringsområde som kan bli regionens logistikknutepunkt, på Gismarvik får vi et av sørvestlandets største næringsområder for tyngre industri med god havn, det jobbes godt med å forankre Haugesund Lufthavn som et alternativ, og ikke konkurrent, til Sola, vi har et offensivt destinasjonsselskap som ser muligheter i så vel cruise som opplevelselsindustrien, vi har et variert næringsliv, store planer for en storstilt havneutbygging på Husøy og en maritim klynge av internasjonalt format.
Utgangspunktet er lovende. Men kommunikasjonsutviklingen med Rogfast og senere Hordfast vil utfordre vår evne til planlegging og samhandling. Uten et regionalt perspektiv og evne til å jobbe sammen mot felles mål, kan kommunikasjonsrevolusjonen slå negativt ut. Klarer vi å parre beina, har vi alle muligheter.
For geografisk vil vi havne midt i knutepunktet mellom øst og vest. Når E134 og Rogfast ( dette tiåret) og Hordfast (neste tiår) er utbygd vil vi ha en times kjøretid til Stavanger, to til Bergen og rundt 5 timer til Oslo. Vi blir senteret på SørVestlandet, med alle de muligheter det gir.
I dette arbeidet vil vi trenge alliansepartnere. Vi kan ikke konkurrere om alt, vi må slåss om noe, og samarbeide om annet. Vi må snakke med Stavanger, Bergen og Stord om hva det er naturlig å videreutvikle der, og hva det er naturlig å gjøre her. Det gjelder flyplass, det gjelder havn, det gjelder sykehus og andre offentlige institusjoner.
En slik prosess krever raushet fra alle parter. Å samarbeide betyr å gi og ta. I relasjonen Stord-Haugesund er Haugesund storebror. I relasjonen Haugesund-Stavanger er Stavanger storebror. I relasjonen Stavanger-Bergen er Bergen storebror.
Kommunikasjonsendringene tvinger oss mye nærmere hverandre. Den tvinger oss til å tenke helhetlig.
Vi kommer til å være enige om mye. Og rykende uenige om noe. Poenget er å begynne nå, slik at vi har en plan når første brikke i den sørvestlandske kommunikasjonsrevolusjonen er på plass: Snorklippingen i Rogfast og åpningen av nye Haukeli-tunneler i 2018.