Motta nyhetsbrev
Diktator- eller demokrat?
23.09.2008
Men hvordan er de egentlig som ledere? Hvilken lederfilosofi har FKH-trener Rune Skarsfjord og hans kollega i Haugaland Håndball, Mika Nurmi. Hvilke grep tar de for å få det beste ut av mannskap og enkeltspillere?
De sitter foran meg i møtelokalet i Kunnskapsparken. Mika i grå hettegenser, skallet , litt morgentrøtt og med dagsgammelt skjegg, Rune Skarsfjord i svart treningsdress krydret med sponsormerker, rødt krøllet hår som i seg selv bærer bud om et visst temperament.
Vad kult! sier Mika Nurmi og synes åpenbart det er en fin forandring å snakke om annet enn håndballkamper og poeng. Han er i siste del av sesongoppkjøringen når dette skrives, og er rimelig utålmodig etter å komme i gang.
Rune Skarsfjord ser slutten av en sesong som har gått i bølgedaler for byens fotballklubb. I sommer opplevde han et av sine verste øyeblikk, da media fikk nyss i at et flertall av spillergruppa ikke lenger hadde tillit til ham som trener. Det hører med til historien at spillerne tok selvkritikk for måten de håndterte saken på.
Mika Nurmi himler med øynene når han blir konfrontert med konflikten::
Hva? Skulle de rekke opp hånden, som i en skoleklasse. Det er ikke klokt; de skulle hatt sparken hele gjengen, tordner svensken som en finale på det emnet.
De er begge enige om en ting: Forventningene til resultater både i fotball og håndball her i regionen er større enn det rent faktisk er grunnlag for. Det stiller dem overfor store utfordringer.
- Da jeg kom til Haugesund for to og et halvt år siden, var det som å komme til en annen verden. Profesjonaliteten i ledelse og spillergruppa var milevis unna det jeg kom fra. Det å få alle til å skjønne det, har vært en temmelig ensom og krevende jobb.
Det er ikke vanskelig å forstå; i Rosenborg ligger kulturen i veggene. I RBK vet man hva som må til for å nå de målene man setter seg. Her på Haugalandet har vi ingen toppseriekultur. Derfor vet vi heller hva som virkelig kreves. Først nå, ikke minst etter oppstyret i sommer, begynner det å synke inn. Først nå er vi virkelig begynt å stille krav til hverandre, sier FKH-treneren og bedyrer at han ikke tror folk er klar over hvor mye han har brukt av seg selv i tiden i Haugesund.
- Jeg har på mange måter selv måtte fronte klubben. Det er slitsomt i lengden. Jeg savner noen som kan ta av for trøkket, og at jeg kan konsentrere meg fullt og helt om trenergjerningen.
-
Mika Nurmi opplevde det også som et lite sjokk å komme til Haugaland Håndball fra Bergen og Sverige.
-I Sverige kom spillerne til garderoben og fikk ferdigvaskede drakter og fulle drikkeflasker. Her må spillerne vaske draktene selv, ordne opp på egen hånd. Håndballmiljøet er fortsatt preget av en god slump dugnad, og det er ikke noe galt i det. Men det er illustrerer at det er langt opp til de virkelig proffe, sier Mika.
Rune har fundert over idrettsmentaliteten på Haugalandet. Regionen har mange kjente artister og selskaper som gjør det bra, men når det gjelder idretten føler FKH-treneren at Haugalandet lever i ei svær boble.
- Det er viktigere å være best i denne bobla enn å sprenge seg ut av den og bli best i landet. Det hjalp å komme til finalen, da fikk vi smaken på det å spise kirsebær med de store. Men samtidig trodde mange at nå er vi jo der vi skal være. Nå er FKH et topplag.
Det er mildt sagt en overdrivelse. Vi må heve oss mange hakk om vi skal bli stabile på et høyere nivå. Men jeg føler vi er på rett vei, sier Rune Skarsfjord..
Begge våre to elitetrenere har importert spillere fra utlandet for å øke slagstyrken. Med få unntak har utlendingene bidratt til å styrke profesjonaliteten i laget, både på og utenfor banen.
- De har en annen treningskultur, og ”leser” håndballspillet på en annen måte. Uten svenskene og de andre europeerne vi har på laget hadde vi aldri klart å nå der vi er nå, sier Mika.
- Når vi har tapt en kamp og spilt dårlig, sitter Chris Bandi med hue mellom hendene og rekapitulerer kampen for å se hva han kunne gjort bedre. En del norske spillere er mer opptatt av hvilke feil lagkameratene gjorde. Først må du se på deg selv 10 ganger før du ser på andre. Der går utlendingene foran, sier Rune Skarsfjord.
Marit Brevik er demokraten, Tom Nordli oppfattes mer som diktator hva angår lederstil. Hvilken lederstil har våre to topptrenere?
- Jeg må vel være en Tom Nordli-kopi etter alt som er skrevet om meg i media, flirer Rune, og bedyrer at kona ikke kjenner seg det minste igjen av den figuren hun leser om i avisene.
- Jeg er diktator når det er nødvendig og demokrat når situasjonen tilsier det. Av og til er det nødvendig å si fra, og kreve. I andre situasjoner må jeg være ydmyk, lytte til spillernes meninger og la deres synspunkter influere på mine valg.
Mika kjenner seg igjen i beskrivelsen. Han innrømmer at han bli litt HET i toppen i blant, og at han kan være for fastlåst i strukturer og har et forbedringspotensiale hva gjelder fleksibilitet.
Jeg er en superego, som krever resultater, sier han ærlig. Min styrke er mitt engasjement, min målbevissthet og min evne til å motivere.
Hva har du lært av din trenerkarriere?
Blant annet betydningen av å ta tøffe konflikter dagen derpå. Da har alle lugnat ned og vi kan snakke om situasjonen i fred og ro. Da beskriver vi episoden slik vi hver for oss opplevde den, og erfarer at vi kanskje opplevd den ulikt. Da kan jeg forstå den andre uten å blant person og sak og kanskje løse floken. Den resepten har gitt gode resultater, og det gjør meg glad, sier Mika, som selv foreleser om motivasjon og livsstil.
Han har sin landsmann Thomas Ryde som bl.a. førte Viborg-jentene til seier i Champions League som sitt store forbilde.
Rune har egentlig ingen trenerforbilder.
- Jeg har opplevd mange trenere både som spiller og kollega. Jeg prøver alltid å se om det er noe jeg kan lære av andre trenere og har et åpent sinn i forhold til nye impulser. Den dagen du tror du er utlært, er du ferdig.
Hva er din styrke og svakhet som leder for ei spillergruppe?
Styrker er det bedre at andre uttaler seg om. Jeg mener selv at noe av styrken min er bredden av kunnskap.
Av de tingene jeg kan utvikle er nok evnen til å se større på ting, og ikke bli for intensiv i øyeblikket. Målet er å bli god til dette uten å miste noe av innlevelsen og engasjementet. Dette har først og fremst med enda mer erfaring å gjøre.
Hva er du spesielt fornøyd med?
Å følge opp RBK-trioen Tettey, Skjelbred, Nordvik og FKHs egen Håvard Nordtveit fra gutte- til A-lagsnivå er noe jeg har god samvittighet for.
Jeg er også både overrasket og stolt over at jeg var tålmodig nok da det blåste som verst i sommer.
Det var en utfordring å bare ta imot, uten å ta igjen. Spesielt når det ble tegnet et bilde som var galt.
I samme tidsrom klarte jeg å holde fokus på å gjøre en god jobb på treningsfeltet i omleggingen til 4-4-2, sier FKH-treneren
Våre to elitetrenere jobber etter samme mal. De har fastsatte samtaler med enkeltspillere gjennom året og ei tillitsmannsgruppe bestående av en håndfull spillere møter også trenerapparatet til samtaler gjennom sesongen. Der er terskelen lav for hva kan diskuteres.
Behandlingen av spillerne må være individuell, mener Mika.
- Noen har ekstremt behov for oppfølging, mens andre er ytterst selvgående. Det gjelder å finne balansen, sier HHK-treneren.
Mika er litt glad han slipper det mediekjøret som trenerkollega Rune opplever. Rune sier han i en periode var innstilt på å boikotte Haugesunds Avis for artikler rundt mistillitserklæringen fra spillergruppa i sommer.
- Avisa gikk etter min mening over grensen, og jeg syslet med tanken om å bringe saken inn for Pressens Faglige Utvalg. Men vi lot det være. Nå etterstreber jeg å ha et profesjonelt forhold til avisa, sier Rune, som ikke vet hvor lenge han blir værende i Haugesund.
- Men egentlig skulle jeg gjerne vært den treneren som kommer etter Rune Skarsfjord. Han vil få det litt lettere, sier FKH-treneren.
Del saken og skap bevegelse
Møteplasser
