Næringslivet trenger vei
13.02.2009
Vi har en verdensledende petromaritim næringsklynge, vi står i fremste rekke i norsk matvareproduksjon med landbruk, havbruk og fiske, og vi har annen industri, handel og servicenæring som bidrar til å drive dette næringslokomotivet. Som folkevalgte er det viktig at vi tar næringslivets ønsker og behov på alvor. Hele det rogalandske næringsliv ser på veutbygging som avgjørende for at de skal kunne utvikle seg videre, og i fylket ligger det prosjekter for nærmere 30 milliarder som kan realiseres dersom det vises politisk vilje.
På det årlige Solamøtet fikk stortingsrepresentantene også i år høre det samme som før: Næringslivet ønsket mer penger til vei. Frustrasjonen som nå brer seg i næringslivet over flere tiår med samferdselspolitisk handlingslammelse er ikke vanskelig å forstå. Verken næringslivet eller andre vil lenger finne seg i å betale inn over 60 milliarder kroner i bil og drivstoffavgifter og bare få en fjerdepart tilbake til veisektoren. På møtet ble det lagt frem en rapport utarbeidet av ECON som hadde utredet konsekvensene ved utbygging av en fergefri forbindelse mellom Nord- og Sørfylket, det såkalte Rogfast. I rapporten hadde man sett på konsekvensene for transport, næringsliv, bosetting og arbeidsmarked og synliggjort de regionale samfunnsmessige konsekvensene av veiforbindelsen. Hovedhensikten var å få frem om prosjektet var samfunnsøkonomisk lønnsomt og om prosjektet ville gi miljøgevinster.
Man hadde tatt hensyn til utfordringen med at befolkningen i Rogaland vil øke med om lag 145.000 personer frem til år 2030, noe som betyr at flere må bosette seg utenfor dagens vekstsentra på Nord-Jæren og i Haugesundsregionen. Og man hadde lagt til grunn det faktum at næringslivet i Rogaland har et langt større transportbehov enn man har andre steder i landet. Dette stiller krav om at infrastrukturen tilrettelegges slik at transport av varer i og til og fra regionen kan skje på en langt mer effektiv og miljømessig bedre måte enn i dag.
Bedre infrastruktur vil styrke konkurranseevnen til bedriftene og bidra til å sikre arbeidsplassene.
Ikke overraskende viste ECONs analyse at Rogfast prosjektet var samfunnsøkonomisk lønnsomt. Varehandelen alene ville spare ca 200 millioner kroner årlig ved dagens trafikk. Prosjektet vil også gi miljøgevinst og analysen viser at utslippene reduseres uavhengig av finansieringsform. Dette er gode argumentet som vi nå skal ta med oss når Stortinget før ferien skal behandle Nasjonal Transportplan. Denne er dessverre på nytt utsatt slik at vi foreløpig ikke vet om Rogfast prosjektet ligger inne.
”Vi trenger nå et samferdselspolitisk løft på flere titalls milliarder kroner for å få den norske veistandarden opp på et akseptabelt nivå”, sa Stoltenberg og Navarsete i august. Og når budsjettet kom i oktober var dette kokt ned til en liten påplussing på 1,6 milliarder. Når finanskrisen satte inn for fullt kom regjeringen med de samme signaler. Nå skulle vi bruke vår økonomiske handlefrihet til å bygge veier og infrastruktur for nettopp å demme opp for krisen. Og resultatet når tiltakspakken kom, var nøyaktig den samme. Et par milliarder er ikke særlig mye å skryte av.
Fremskrittspartiet stortingsgruppe har foreslått og vil foreslå betydelige økninger i veibevilgningene. Vi vil ikke finne oss i at vi har et veinett som ikke fungerer. Vi kan ikke sitte rolig og se på at et land som Albania har en større satsning på vei enn det vi har. Det er nå på høy tid at den handlingslammede politiske ledelsen i samferdselsdepartementet blir skiftet ut slik at vi får bygget et veinett tilpasset dagen behov uten bruk av bompenger.