Motta nyhetsbrev
Krevende tider
08.09.2022
Antall konkurser har økt med 50% sammenlignet med i fjor. Dersom de negative tendensene fortsetter, vil disse tallene ha potensial til å øke kraftig. Mange bedrifter bruker nå det som skulle vært overskuddslikviditet på skyhøye strømregninger, mens de trygler om strømpakker fra regjeringen – helst med tilbakevirkende kraft.
Komplisert og krevende bilde
Det er lett å skylde ene og alene på de to siste strømkablene som har vært i ordinær drift i godt over et år, men bildet er mer komplisert enn som så. For det første går ikke strømmen kun én vei i kablene; Norge har hatt et kraftunderskudd de siste årene, og er nødt til å importere strøm også, spesielt i tørrår. Vannmagasinene – reservene våre, har rekordlave nivåer, og selv om det er deilig med varme, tørre sensommerdager, så er det et faktum at nivåene forblir lave så lenge det ikke kommer tilstrekkelig nedbør.
Malt oss inn i et hjørne?
Det meste elektrifiseres nå, og det går i en forrykende fart. Vi er best i verden på elbil-andel av bilparken, og stadig mer skal driftes med strøm, også sokkelen i Nordsjøen. Det er bærekraftig og mer klimavennlig. Men akkurat nå skulle vi kanskje hatt noe mer å spille på?
Frode Styve hos ETA Energi har gjort seg noen tanker rundt dette.
Fra 1. januar 2020 ble det forbudt for private og næringsvirksomheter å bruke fossil fyringsolje og parafin til oppvarming. Oljetanker og -kjeler ble gravd opp og destruert. Disse kunne nå ha blitt konvertert til å nytte gass; biogass, naturgass eller propan.
– Her lokalt har vi store ressurser propan tilgjengelig. Gassen som skilles ut fra fremstillingen av naturgass på Kårstø har hatt en noenlunde stabil pris sammenlignet med strøm de siste årene. Dette kunne fungert som et rimeligere alternativ for bedrifter, spesielt de som er avhengig av oppvarming i produksjonen. I fremtiden kunne man byttet fra propan til biogass, forklarer Styve.
Han presiserer at propan fremdeles er dyrere enn elektrisk energi for husholdninger.
Søppel kunne gitt fjernvarme
Svenskene har bygd ut større forbrenningskapasitet enn Norge, og har dermed større behov for avfall. Det er derfor både billig og miljøvennlig å frakte søppelet over til Sverige, ifølge Miljødirektoratet. Men går vi glipp av verdifull fjernvarmemuligheter her?
– Hva om vi hadde brent vårt eget avfall og brukt varmen til å varme opp både boliger og næringsbygg, spør Styve.
Hele Europa sliter. Krigen i Ukraina og russisk maktbruk gjør blant annet at Norge nå dekker 40% av gassen i Europa. Vinteren kommer og det er på tide å ta grep, uavhengig om du har bundet strømprisen eller ikke. Dersom vi får en fuktig høst og en snørik vinter kan vi mest sannsynlig se lavere priser og mer stabile tider med velfylte vannmagasiner, men i verste fall innfører regjeringen strømrasjonering til våren. Siri Kalvig uttalte nylig til Nettavisen at ‘norske forbrukere kan tenke at en kilowatt med spart strøm, eller en kilowatt med solcelle-produsert strøm på taket, er to kilowatt mindre energi fra Russland’. Solidaritet der altså.
Alle kan gjøre noe
Så hva kan vi gjøre nå, annet enn å ønske oss mye regn og snø? Jo, vi kan kanskje flytte noe av oppvarmingen over til det pr. nå mye billigere alternativet propan, vi kan fyre med ved og vi kan installere enda flere enøk-tiltak. Men, et grep som vi alle enkelt kan gjøre er å spare på strømmen.
Ja, det er uvant å bli mer ‘europeisk’ i tankegangen her. Vi som har gode og varme hjem og arbeidsplasser, med lys og flomlys som et synlig bevis på velstand og velvære.
Frode Styve forteller at ETA Energi får mange telefoner nå om dagen. Mange ønsker seg en ‘quick-fix’, men mange tiltak er mer krevende enn som så. Men han har forslag til små grep vi kan gjøre. Også på jobben.
Hva med å ta på litt mer klær og skru ned temperaturen noe? Sørge for at ventilasjonen stanser etter arbeidstid? Skru av lysene når arbeidsdagen er slutt? Småtterier, tenker du kanskje, men alt monner. Det er tross alt krisetid.
Strømstøtte til næringslivet
Ingen tvil om at en strømstøtteavtale må på plass NÅ! Årets overskudd er allerede spist opp for mange, men enda viktigere enn det er overlevelsesgraden. Vi risikerer at bedrifter flytter ut av regionen - eller til utlandet, mange permitteringer og et ras av konkurser. Strømprisene kan kanskje ikke ta all skyld i et komplisert bilde, men det er et faktum at strømstøtte er et ‘være eller ikke være’ for enkelte bedrifter, og det må regjeringen ta inn over seg.
Handle nå, vis rettferdighet – og ikke unødig mistenksomhet og forsiktighet, ellers kan det bli enda verre fremover. Vi skal være solidariske ift. Europa, men regjeringen må også vise solidaritet innad i Norge. Både med tanke på konkurransevridning og bransjepreget strømprissårbarhet.
Del saken og skap bevegelse
Møteplasser
