Ny usikkerhet om havvind kan ramme leverandørnæringen

Flere partier på Stortinget ønsker nå en ny kvalitetssikring av satsingen på flytende havvind og bruken av 35 milliardene i statlige subsidier. Det var Høyre som kom med representantforslag om dette, men fikk ikke flertall for forslaget i energi- og miljøkomiteen. FrP snudde i saken og støttet forslaget i Stortinget. KrF, som ikke har representanter i energi- og miljøkomiteen, støttet også forslaget i Stortinget, og sikret dermed flertall. Dette skaper uro blant bedrifter som allerede har investert betydelige ressurser i å posisjonere seg for det som har vært omtalt som et framtidig vekstmarked.
 

For leverandørindustrien kan en ny gjennomgang bety forsinkelser, økt usikkerhet og utsatte investeringsbeslutninger. Mange virksomheter har brukt tid og kapital på å bygge kompetanse, utvikle teknologi og etablere samarbeid knyttet til havvindprosjektene. Dersom den politiske støtten svekkes eller prosessene trekkes ut i tid, kan det føre til tapte kontraktsmuligheter og redusert aktivitet i deler av næringslivet.
 

Aktører i bransjen har tidligere etterlyst forutsigbarhet og stabile rammevilkår for å kunne satse langsiktig. Den nye politiske diskusjonen om både omfanget av subsidiene og den videre fremdriften kan derfor oppleves som et tilbakeslag for bedrifter som har sett flytende havvind som et viktig nytt bein å stå på i årene som kommer.

Adm.dir Bernt Jæger i Næringsforeningen Haugalandet er svært skuffet over forslaget fra Høyre og at de fikk støtte for forslaget i Stortinget.

- Vi synes dette er helt ubegripelig! KrF`s støtte til Høyres forslag er ødeleggende for troverdigheten til Norge som land å investere i. Hvilke nasjonale og internasjonale selskaper vil våge i å investere her i fremtiden med så uforutsigbare rammevilkår? Norge har tradisjonelt vært skjermet for politisk risiko, dette er nå i ferd med å bli lagt i grus. Flytende havvind er en mulighet for hele landet! Et innovativt næringsliv langs kysten har her en gylden mulighet til å utvikle en ny eksportnæring for fremtiden om en holder stø kurs; Det skulle egentlig bare mangle, uttaler Jæger

Energiminister Terje Aasland fra Ap var tydelig i sin innstilling i saken og anbefalte at Stortinget ikke burde vedta forslaget fra Høyre, og advarte sterkt mot at Stortinget vedtok representanforslaget.

- Dette er en veldig spesiell sak, jeg har aldri opplevd tidligere at Stortinget endrer på et vedtak vi allerede har gjort. Dette forslaget fra Høyre er for meg helt uforståelig og ufattelig, uttalte Aasland i Stortingssalen før votering.

CEO i Deep Wind Offshore, Knut Vassbotn, har følgende kommentar til Næringsforeningen:
 

- Vi tar Høyre på ordet når de sier at de ønsker å legge til rette for havvind i Norge og for Utsira Nord. Høyre har vært en pådriver for havvind i Norge, og sørget for å åpne Utsira Nord. Vi mente at denne gjennomgangen ikke var nødvendig, men når Høyre har fått flertall for dette forholder vi oss til vedtaket og tar med oss Høyres tydelige støtte til havvind og prosjektet i debatten de siste dagene. Samtidig vil vi rose regjeringen for å være en pådriver for fremdrift. Nå håper vi de kan levere en grundig kvalitetssikring så snart som mulig. Vi setter også pris på den store støtten til havvind fra næringslivsorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner, næringsforeninger, lokale ordførere, leverandørindustri og verftsindustri. De siste dagene har vi sett en voldsom mobilisering for havvind generelt og Utsira Nord spesielt. Sammen med Høyres tydelige uttalelser om at de ønsker å legge til rette for havvind i Norge, føler vi oss trygge på at vi har den støtten vi trenger for å fortsette arbeidet.

Det var tydelige fronter i debatten i forkant av voteringen, som endte med flertall for forslaget fra Høyre.

...

Svar fra energimininster Terje Aasland om kvalitetssikring flytende havvind.

Dokument 8:213 S (2025-2026) om kvalitetssikring av støtte til flytende havvind

Jeg viser til brev fra Stortinget 7. april 2026 vedlagt representantforslag 213 S (2025-2026) fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Aleksander Stokkebø og Kari Sofie Bjørnsen. Representantene fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en egen sak med ekstern kvalitetssikring, samfunnsøkonomisk analyse og vurdering av teknologiutviklingspotensialet for støtteprogrammet for flytende havvind, slik at Stortinget kan behandle saken før det inngås forpliktelser basert på vedtak nr. 385 (2024-2025).»

Stabile og forutsigbare rammebetingelser er avgjørende for private investeringer, produktivitetsvekst og langsiktig verdiskaping. På samme måte er forutsigbare rammebetingelser avgjørende for aktørene som skal investere i produksjon av fornybar kraft på land og til havs i Norge.

Stortinget behandlet støtteprogrammet for flytende havvind i forbindelse med behandlingen av Energidepartementets Prop. 1 S (2024-2025) hvor departementet gjør greie for sine vurderinger. I vedtak nr. 385 (2024-2025) ga Stortinget fullmakt til å inngå forpliktelser om støtte til flytende havvind i Vestavind B og Vestavind F, men slik at de samlede forpliktelsene ikke overstiger en kostnadsramme på 35 mrd. 2025-kroner. Før Stortingets behandling var støtteordningen, inkludert vurderinger rundt kostnader og utforming av støtten på bred offentlig høring. Jeg mener det er svært uheldig at det skapes tvil om hvorvidt vedtatte fullmakter fra Stortinget står fast, og at det skapes usikkerhet for det videre arbeidet med havvind i Utsira Nord.

Basert på Stortingets vedtak notifiserte Energidepartementet et støtteprogram for flytende havvind, og EFTAs overvåkningsorgan, ESA, godkjente programmet i april 2025. ESA foretok en grundig vurdering av departements foreslåtte ordning, og havvindprosjektene vurderes etter en rekke kvalitative kriterier, som kostnadsnivå, realisme i prosjektet og modenhet, innovasjon og teknologiutvikling, og positive ringvirkninger. Energidepartementet lyste ut konkurranse om tildeling av prosjektområder til flytende havvind i Utsira Nord i mai 2025.

Utsira Nord Havvind DA og Harald Hårfagre AS ble tildelt hvert sitt prosjektområde i Utsira Nord i februar 2026. I utlysningen av konkurransen er det vist til Stortingets vedtak nr. 385 (2024-2025) og at det vil bli gjennomført en konkurranse om statsstøtte dersom begge selskap sender inn konsesjonssøknad. Selskapene er i gang med prosjektmodning, og har sendt inn melding med forslag til konsekvensutredningsprogram. Prosjektmodningsfasen fører til kostnadspådrag hos aktørene, og gjennomføres med en berettiget forventning om at støttekonkurransen blir gjennomført i tråd med Stortingets fullmakt.

Statsstøttemodellen som er valgt for havvind i Utsira Nord, skal legge til rette for at det ytes så lite statsstøtte som mulig for et prosjekt på 500 MW. Det legges blant annet til rette for dette ved at det gjennomføres en konkurranse om statsstøtten. Vinneren av konkurransen er det selskapet som trenger minst statsstøtte for å gjennomføre sitt prosjekt. Mulige bud vil være avgrenset av den kostnadsrammen Stortinget har satt i vedtak nr. 385 (2024-2025) på 35 mrd. 2025-kroner. Det er dermed ikke riktig at programmet innebærer å skrive ut en blank sjekk, slik representantene antyder i bakgrunnen for forslaget.

Støtteprogrammet for flytende havvind i Utsira Nord er ikke et statlig investeringsprosjekt. Det er selskapene som skal eie, bygge og drifte prosjektet. Det er selskapene som bærer risikoen i prosjektene, herunder kostnads- og inntektsrisikoen. Staten skal yte støtte til prosjektet innenfor de rammene som er fastsatt av Stortinget og endelig støttebeløp fastsettes gjennom konkurranse. Den store majoriteten av statsstøtten utbetales først når anlegget er i drift og krav til driften følger av den inngåtte avtalen. En ekstern kvalitetssikring etter Statens prosjektmodell vil dermed innebære et vesentlig skifte i tilnærming til prosjektene hvor staten også vil kunne ende med å påta seg langt mer risiko. En slik modell vil også skille seg vesentlig fra hvordan det ytes statsstøtte til havvind i andre deler av Europa, og dermed innebære en særnorsk ordning med høyere kostnader og risiko.

En vellykket utvikling av norsk energisektor er avhengig av redusert politisk og regulatorisk usikkerhet, ikke økt. Planlagt og faktisk kraftforbruk øker i dag mer enn tilgangen til ny kraftproduksjon. Folkelig motstand, lange konsesjonsprosesser og lav lønnsomhet trekker i retning av lav vekst i ny produksjon. Kraft fra Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord vil kunne utgjøre en stor del av økt produksjon fram mot 2035. Jeg vil derfor sterkt advare mot å skape politisk usikkerhet om rammebetingelser Stortinget har vedtatt og som kan innebære at prosjekter ikke realiseres. Dette vil i så fall kunne innebære at kraftbalansen gradvis svekkes ytterligere, som vil skape økt importavhengighet og økende kraftpriser i Norge.

På denne bakgrunn anbefaler jeg at Stortinget ikke vedtar forslaget.

Med hilsen Terje Aasland