Statsbudsjett helt på det jevne

Statsbudsjettet er nå lagt frem, og forhandlinger om hva som skal ut og hva som skal inn er en het "politisk potet". Næringsforeningen har noen korte betrakninger om det som "treffer" oss på godt og på vondt.

E134 Bakka - Mo. Det er skuffende at dette strekket ikke er nevnt med planleggingsmidler i statsbudsjettet, til tross for at dette senest 15. mars dette året ble lansert som viktig prosjekt i Nasjonal Transportplan.
 

 -Et samlet næringsliv har vært tydelig på at denne veistrekningen må gjøres noe med snarest. Det er knapt gul stripe på strekningen, og det er landets dårligste europavei med livsfarlige avkjørsler der det har vært flere alvorlige ulykker,  sier adm.dir i Næringsforeningen Bernt Jæger.

-Når det gjelder strekket E134 Husøy, blir det bare nevnt at reguleringsplanen er på høring. Vi skulle gjerne sett at det lå konkrete midler i budsjettet. Rogaland får en økning på 19,6 millioner kroner til fylkesveiene. Dette er småpenger med tanke på det enorme etterslepet på vedlikeholdet av disse vegene. Rogaland har 2500 km fylkesvei, så det er ikke mye penger per. km, sier Jæger.
 

Prosjektet Seljestad – Røldal og RV13 Rødsliane får oppstartsmidler i 2025. Dette er viktige prosjekt for regionen, og disse bevilgningene er oppfølging av tidligere vedtak i Stortinget.
 

Næringsforeningen er også fornøyd med at det legges opp til å sluttføre kommunedelplan for Bokn- Bømlafjorden. Det er veien mellom Rogfast og Hordfast. Et svært viktig prosjekt for å kunne hente ut den samfunnsøkonomiske nytteeffekten av Rogfast og Hordfast.
 

Når det gjelder dette med strømsoner er Jæger tydelig på at regjeringen skuffer;

– Regjeringen gjentar budskapet sitt om at forskjellene er små mellom de ulike strømsonene i Norge;  Altså samme ordlyd som er gitt tidligere, og det kommer i realiteten ingen forslag til tiltak eller veikart for hvordan kapasiteten mellom sonene kan utvikles. Dette er svært skuffende, og dette er noe våre medlemmer vil legge merke til. Når du driver selskaper som er i direkte konkurranse med aktører fra en annen strømsone, som dermed kan produsere disse til en lavere pris, er dette konkurransevridende. Særlig når det er slik over flere år. Da går det på egenkapitalen løs og dermed evnen til å gjøre nye investeringer, sier Jæger.

Ellers gikk regjeringen høyt ut i Hurdalsplattformen og ville etablere et Nasjonalt Senter for yrkesfag. Det ble satt ned et utvalg som utredet tiltak som kunne realisere målet om et nasjonalt senter for yrkesfag, herunder hvilke fordeler og ulemper et slikt senter ville ha.

-Det offentlige og næringslivet på Haugalandet har stått samlet og jobbet for at et slikt senter burde legges til denne regionen, da vi har en høy vekting av fagarbeidere innen vår industri; Da er det svært merkelig at Regjeringen ikke har hatt en skikkelig prosess på hvor et slikt senter endelig skulle lande. Det kan se ut som Regjeringen på forhånd hadde bestemt seg for hvor et slikt senter skulle legges. I så fall burde de vært ærlige på dette fra start. Utvalget som utredet senteret, foreslo også at det i startfasen skulle være minst 25 årsverk tilknyttet senteret med en gradiv økning av årsverk. Nå er senteret blitt et «mageplask» i form av at en kun benytter seg av Utdanningsdirektoratets lokaler i Molde, der det knapt legges opp til noen nye arbeidsplasser, avslutter Jæger.