Jeg har aldri vært United-fan. Men nå er det ingen vei tilbake, skriver NH-direktøren

Skrevet .

Jeg har aldri vært United-fan. Det har alltid vært Tottenham for meg. Men nå er det ingen veg tilbake. Jeg kjenner jeg gleder meg til en jul med Solskjær.

Det er nesten ikke til å tro. En hel nasjon, med statsministeren i spissen, tar helt av fordi en norsk fotballspiller skal være vikarmanager i en av verdens største fotballklubber. Plutselig er det ikke Trump, Hareide eller Helge Ingstad som preger nyhetsbildet. Det er en fotballtrener fra Kristiansund.

Rett skal være rett: Han er ingen hvem som helst. Han har en spesiell plass i nordmenns hjerter etter merittene for United tidligere på 2000-tallet. Han blir ikke bare husket og elsket for sine scoringer (som den i Champions League-finalen, eller de fire han scoret som innbytter mot West Brom). Men også for lojaliteten, holdningene og den plettfrie oppførselen på og utenfor banen.

Fra Røkke-løkka tar han turen til Drømmenes Teater og skal lede de røde djevlene i seks måneder- foreløpig. Han har historien imot seg. Norske trenere har vært en komplett fiasko i engelsk fotball. Drillo, Solbakken, Berg er en trio som fikk sparken før de fikk vist hva de kunne. Solskjær fikk smake samme medisin i Cardiff.

Likevel seiler han inn fra venstre som en reddende engel nå julestria. Han daler ned fra Romsdalens skjul og snur mismot til optimisme på Old Trafford. Han deler ut norsk melkesjokolade til staben og klemmer til spillerne. Han utstråler energi og humør. Fansen tørker støv av gamle bannere og øver på Solskjær-sangene.

Det er en forventning av en annen verden.

Jeg kjenner det selv. Jeg kjenner jeg gleder med til julekampene mot Cardiff og Huddersfield. Overkommelige motstandere som kan gi Solskjær en kjempeåpning.

Men det kan også gå galt. Da er Tottenham gode å ha.

Inntil videre skal jeg seile på forventningsbølgen inn i julen med Solskjær…

God jul!!!