Ongane på Risøynå var klimaforkjempere
10.04.2019
Omslaget på grammofonplaten som Haugesunds Avis gav ut i 1978
Men de ble stanset av de etablerte på Risøynå. Så lenge de hadde Ola Flytt kunne de bare glemme ny elektrisk båt. Fallera.
Ble de fortalt.
Og så diktet de en sang, den eldre garde, nærmest en nidvise:
«Ongane på Risøynå de tror, fallera
At dei ska få ein ny elektrisk båt, fallera
Men dei får ingen ny elektrisk båt, fallera
Så lenge de har han gamle Ola Flytt, fallera»
Tenk deg den ydmykelsen. Tenk deg å være ung miljøentusiast på Risøy og se far og mor, tanter og onkler, bestefedre og andre oldiser komme gaulende nedover Jens Risøensgate og fornedre sine framsynte avkom med en slik sang.
Historien sier ingenting om konsekvensene. Om de unge på Risøy tok til diksel, kjerringkjeft eller bandhake, gikk i demonstrasjonstog eller skulket skolen- for klimasaken. Om de skrev rasende leserinnlegg eller lenket seg fast til Flytten.
Kanskje var det et lurt knep av miljømotstanderne å kople saken til nettopp Ola Flytt. Han var gammel og han var populær. Selv ungdommer kødder ikke med den kombinasjonen.
«Ole Johannesen Dagsland sitt vennlige vesen og gode humør var kjent blant mange,» skriver forfatter Erling Jensen, om fløttmannen som fraktet folk og varer over Smedasundet og kunne jobbe 16 timer i strekk.
«Lønningen sto ikke i forhold til arbeidet. Han skulle ha en skilling for hver passasjer. Unntaket var skolebarn, fattigunderstøttede og embeds- og bestillingsmenn. Det ble ikke mange skilling igjen til Ola som rodde mellom Torgebrygga i Haugesund og fløttmannsbrygga på Risøya i 32 år.»
Kanskje syntes de synd på ham, fløttmannen med det store hjertet, som ville miste jobben om det kom en elektrisk båt. Kanskje innså de at tiden ikke var moden for en teknologisk revolusjon.
For ongane på Risøynå fikk aldri noen elektrisk båt.
Men kampen ble aldri glemt. De unge har gjenfortalt historien til sine etterkommere i slektsledd etter slektsledd.
Og 17.juli 2017 kunne vi lese i avisen at «Haugesund kommune har fått godkjent et tilskudd på 250.000 kroner for å avklare om det er mulig å etablere en elektrisk ferjeforbindelse mellom fastlandet, byøyene og Karmøy.»
Skal kampen krones med hell til slutt. Vil risøyungdommens heltemodige innsats for miljøet seire? Vil den elektriske båten mellom byøyene bli et symbol på framtidstro, miljøbevissthet, utholdenhet- alt personifisert gjennom noen stabeist av noen ongar på Risøynå….?
Det er lov å håpe…
God helg!
Egil Severeide