Advokat Lise Waage foredrar om juss og nye regler i Arbeidsmiljøloven på Leder- og HR-Dagen.

Nye regler i Arbeidsmiljøloven skjerper arbeidsgivers plikter om varsling

Skrevet .
Del saken og skap bevegelse

Næringsforeningens Leder- og HR-dag samlet vel 80 deltakere i Scandic Maritim torsdag, og gav økt innsikt i kulturutvikling, feedback, lagbygging og kunnskapsdeling. Stor interesse vakte også programposten «Juss for en time», der advokat Lise Waage i Eurojuris tok for seg endringene i Arbeidsmiljøloven om varsling.

-Mitt råd er at bedriftene gjennomgår sine rutiner og ser til at de er pakt med de nye reglene. Her kan det få store ringvirkninger om man trår feil, sa Waage.

Arbeidsmiljøloven fikk et eget varslingskapittel i 2017, men er gjennom en revisjon i 2020 skjerpet når det gjelder arbeidsgivers plikter.

Bedrifter som jevnlig sysselsetter minst fem personer eller der forholdene tilsier det må ha egne rutiner for varsling.

-Varsling er kritikkverdige forhold med f.eks. fare for liv og helse, klima og miljø, korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet, myndighetsmisbruk, uforsvarlig arbeidsmiljø og brudd på personopplysningsplikten.

Varslinger  gjelder IKKE ytringer om eget arbeidsforhold, moralske ytringer, politisk oppfatning eller faglig uenighet/diskusjon, sa Waage, som viste til en FAFO-rapport om hvilke forhold det ble varslet mest om:

Destruktiv ledelse, mobbing, trakassering, brudd på etiske retningslinjer og fare for liv og helse,

Waage presiserte også at arbeidstakere har rett til å varsle om kritikkverdige forhold og sågar

PLIKT til å varsle ved «trakassering eller diskriminering»

Haugesundsadvokaten anbefalte bedriftsledere å sjekke egne rutiner og ha en beredskap i fall det dukker opp hendelser som ligner et varsel

-Varsling er en verdi, ikke et problem. Å skape en trygg varslingskultur hjelper ikke bare bedriften, men gjør det også trygt for ansatte å varsle senere, sa Waage.

 

Relaterte saker