Bekymret for Kårstø-framtiden

07.05.2010
Leder av Rogalalands-benken på Stortinget utfordret olje- og energiministeren om Kårstøs framtid i spørretimen denne uka. Kjetil Solvik-Olsen er bare delvis fornøyd med svaret han fikk.

- Et veldig generelt svar, men samtidig er det positivt at statsråden gir et klart uttrykk for at han vil opprettholde gassproduksjonen på norsk sokkel.
- Når det er sagt, det er en ting å si at man ønsker noe, noe annet hvilken politikk man fører for å nå målet, ref. Mongstad, sier Solvik-Olsen i en kommentar.

Her kan du lese hele ordskiftet i onsdagens spørretime.

Spørsmål 12
Ketil Solvik Olsen (FrP) [12:32:48]: «På møte mellom stortingsbenken fra Rogaland og aktører på Haugalandet 26. april 2010 uttalte Gassco at dagens prognoser for norsk sokkel viser redusert ressurstilgang til gassanlegget på Kårstø om 10–15 år. En konsekvens av det vil være færre investeringer på Kårstø-anlegget. Dette er dog ingen fasit, men en prognose, og Gassco håper på en mer proaktiv holdning fra politiske myndigheter for å hindre nedgangen.

Hvilke perspektiver og visjoner har statsråden for petroleumsnæringens landbaserte prosessanlegg?»

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:33:20]: Petroleumsnæringas landbaserte prosessanlegg er en del av en stor verdikjede. Dette må derfor ses i sammenheng med utviklinga av hele petroleumssektoren. Fortsatt fødetilgang til prosessanleggene forutsetter fortsatt produksjon. Regjeringas mål om å opprettholde leteaktiviteten etter olje og gass, gi oljeindustrien tilgang til interessante letearealer og legge til rette for nye feltutbygginger samt økt utvinningsgrad i eksisterende felt er derfor viktig for å opprettholde fødetilgangen til de landbaserte prosessanleggene.

God og regelmessig tilgang på leteareal er nødvendig for å sikre videre aktivitet på norsk sokkel. For å kunne utvinne petroleumsressursene som fins på norsk kontinentalsokkel, må man først lete etter og påvise uoppdagede ressurser. Leteaktiviteten er derfor en viktig indikator på framtidig produksjon. Myndighetene ønsker å legge til rette for et riktig aktivitetsnivå på kontinentalsokkelen gjennom konsesjonssystemet.

Gitt de store investeringene som kreves for å bygge ny gassinfrastruktur, og de relativt lave transportkostnadene i eksisterende systemer, vil olje- og gasselskapene ha incentiver til å benytte eksisterende gassinfrastruktur ved vurdering av ulike evakueringsalternativer for ny gass. Det er to særtrekk ved norsk sokkel som vil påvirke utviklinga av gassinfrastrukturen framover. Utvikling av nye områder som ligger nord for eksisterende rørledningsnett, vil behøve ny gassinfrastruktur, samtidig som det er fallende produksjon fra de eksisterende gassfeltene.

Perioden 2013–2020 ser ut til å bli preget av høy utnyttelse av transportkapasiteten. Fra det blir gjort funn på norsk sokkel og til gassen er klar for å nå markedet tar det erfaringsmessig minst ti år. Kapasitetssituasjonen i norsk gassinfrastruktur etter 2020 er derfor avhengig av beslutninger som fattes hos myndigheter og rettighetshavere nå. Slik kapasitetssituasjonen ser ut nå, vil det fra 2020 og utover åpne seg ledig kapasitet i det eksisterende transportsystemet som følge av at felt går av platå, og produksjonen fra enkelte felt som går av platå, faller raskt. Derfor er jeg opptatt av å ha en aktiv letepolitikk og legge til rette for å opprettholde produksjonen, sånn at vi fortsatt har fødetilgang til prosessanleggene og får viktige inntekter for Norge i mange år framover.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:35:36]: Det var veldig mye her som jeg synes jeg nesten kunne sagt selv. Derfor velger jeg å tolke det som positivt at Regjeringen ønsker å opprettholde gassnivået på dagens nivå for å sikre ressurstilgangen. Men selvsagt må en se på utviklingen i forhold til at en får utnyttet infrastrukturen noenlunde fornuftig. Det synes jeg er et positivt signal, hvis jeg forsto statsråden rett, fordi enkelte fra regjeringspartiene jo har gitt inntrykk av at man bevisst skal begynne å fase ut olje- og gassnæringen. Så skal ikke jeg gå videre med den debatten.

Det som allikevel er interessant å høre, er hvordan statsråden ser for seg at en skal bygge ut infrastrukturen videre nordover. Vil en fortsatt være positiv til å bygge rørledninger sånn at man til slutt kommer opp til Finnmark, hvis det viser seg at det er store gassfelt også i de forhåpentligvis nye norske territoriene som grenser til Russland? Eller ser statsråden for seg at det vil være på andre måter en skal få gassen til markedene derfra?

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:36:39]: Det er et ganske stort spørsmål som representanten nå tar opp i sitt andre spørsmål. Det ville jo vært en svært interessant situasjon hvis vi gjorde gassfunn som gjorde det interessant å legge nye planer, se på mulighetene for å bygge infrastrukturen videre nordover. Vi ser at det funnet vi gjorde langt nord, på Snøhvit, ikke var i nærheten av å kunne forsvare den type infrastruktur, og da ble altså LNG-produksjon valgt.

Realiteten er vel at med de transportavstandene som er fra dette området og til eksisterende infrastruktur, skal funnene være betydelige før det å bygge rør er mer lønnsomt enn f.eks. å utvikle LNG-anlegg. Så det er ikke mulig å gi ett svar på spørsmålet. Det er et interessant spørsmål, men dette vil være helt avhengig av størrelsen på funnene vi gjør framover. Vi ser at vi har gjort noen interessante funn, men vi ser også at en del av leteboringa har gitt negative resultater.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:37:48]: Jeg takker statsråden for svaret.

Vi vet at for å kunne utvikle felt utenfor kysten av f.eks. Nord-Norge har man veldig stor oppmerksomhet på lokal verdiskaping. Da er ofte ilandføring noe som en tar fram som et ønske. Samtidig vet en at hvis en nå får en litt mindre gassproduksjon enn det en har hatt, vil en på sikt kunne ha gassprosessanlegg som begynner å gå litt på tomgang.

Hvilke tanker har statsråden om det å bygge nye landanlegg for å legitimere ny gassvirksomhet i nord kontra det å forsøke som nasjon å utnytte de investeringene en allerede har gjort? Dette er ikke et lurespørsmål, det er rett og slett for å få statsrådens syn på hva han tenker om dette kontra de planene russerne har om å legge gassrørledninger i nord og få gassen gjennom Russland, der Norge ikke vil få være med og prosessere dette i det hele tatt.

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:38:51]: På slutten av spørsmålet skjønte jeg at det var Russland og ikke Rogaland det gjaldt – jeg var et øyeblikk i til om det.

Jeg mener vel at dette er et spørsmål med mange x-faktorer, og nettopp det med de nye områdene øst i Barentshavet viser det på en veldig god måte. Hvis dette skulle vise seg å være veldig gassrike områder, vil det antakeligvis bety at Finnmark, kanskje Øst-Finnmark, får en helt annen rolle i forholdet til gass og gassprosessering enn det vi har sett så langt.

Jeg mener generelt at lokale ringvirkninger er en forutsetning for olje- og gassvirksomheten, og at vi må være tydelige på at det også skal oppnås gjennom det vi gjør. Så mener jeg at på hvilken måte dette skjer, er noe som må avklares ut fra størrelsen på de ulike funnene og sammensetningen av produksjonen i litt større områder, og hvilke muligheter vi har for landbasert utvikling.
Vil du motta nyhetsbrev og invitasjoner?
Arrow

Hovedsamarbeidspartnere

Haubo
A.Utvik as
SPV
Karmsund havn
Vassbakk & stol
Sysco
Haugesund sparebank
Haugaland Kraft
Gassco
Dnb
Tveit
Hatteland