Mer enn bare lønn

23.06.2010
Westcon-sjef Øystein Matre kastet tidligere denne måneden fram en brannfakkel om norsk konkurranseevne. Matre sa til Stavanger Aftenblad at han tror han jobber i en bransje som rir inn i solnedgangen, blant annet fordi norske lønninger tar knekken på en allerede konkurranseutsatt industri.
Westcon-sjef Øystein Matre kastet tidligere denne måneden fram en brannfakkel om norsk konkurranseevne. Matre sa til Stavanger Aftenblad at han tror han jobber i en bransje som rir inn i solnedgangen, blant annet fordi norske lønninger tar knekken på en allerede konkurranseutsatt industri.

Matre leder Årets bedrift på Haugalandet i 2009 og vet hva han snakker om. Han er ikke alene om å bære fram bekymringen. NHO la nylig fram tall som viser at norsk lønnsnivå er 58 prosent høyere enn hos våre handelspartnere.
_ Vi må både springe raskere og jobbe smartere skal vi kunne kompensere for denne enorme ulempen, sier NHO-direktør i Rogaland, Hallvard Ween.
Som om ikke dette var nok sprer sentralbanksjef Sven Gjedrem budskapet om at en oljesmurt gullalder tikker mot slutten.
- Aldri før har norsk arbeidskraft vært dyrere. Aldri før har det vært så lønnsomt å flytte ut virksomhet ut av Norge som nå, sier Gjedrem.

Det er ikke vanskelig å være enig i konklusjonen. Norsk industri har en kjempeutfordring hva gjelder kostnadsnivå. Og utsiktene til bedring er ikke lyse; i Europa er det lønnskutt som står på dagsorden, mens vi her hjemme streiker for en lønnsvekst på tre, fire prosent.

Klarer norsk industri denne utfordringen?
Den er ikke ny. Med ulike mellomrom dukker det norske lønnsnivået opp som forklaring på dårlige tider i industrien. Og de bransjene som er særlig konkurranseutsatt er enten redusert, nedbemannet eller har omstilt seg til andre markeder. Mange har gjort smarte grep, slik at de ikke er så følsom overfor gapet mellom norske og utenlandske timelønner. Atter andre har flyttet virksomheten eller deler av produksjonen ut av Norge og beholdt spisskompetansen hjemme.

Men den store utfordringen nå er at vi nærmer oss slutten på oljealderen. Vi har ennå en del tiår på oss, men jakten på erstatningsområder er nødt til å få et sterkere fokus. Det er for eksempel nærmest patetisk å se hvor kort vi er kommet innen fornybar energi, der andre nasjoner bruker store ressurser på utvikling og forskning.

Innen olje- og gassindustrien er situasjonen en annen. Norske oljeselskaper er aktive i fjerne farvann nettopp for å ha flere ben å stå på når Nordsjøen tømmes. De strenge sikkerhetskrav som norske myndigheter har satt til drift i norsk sektor er og vil i stadig sterkere grad bli et eksportprodukt. Vi kan selge norsk ingeniørkompetanse for en rimelig høy penge, fordi vi har kunnskap og erfaring andre nasjoner etterspør. At våre lokale offshorerederier hanker inn kontrakter i Brasil og andre fjerntliggende havområder er eksempler på det samme.

Å bli best på det vi allerede er gode på blir en av framtidens store utfordringer. Det fordrer gode og forutsigbare rammevilkår, slik at industrien vet hvilke spilleregler den kan forholde seg til. Og det fordrer et samspill mellom næringsliv og myndigheter for å utvikle nye områder som vi har naturlige forutsetninger for å lykkes på.

Men et høyt norsk lønnsnivå tror jeg faktisk vi må innse at vi må leve med. Men det er et mål, som sentralbanksjefen uttrykker det; ”å passe på at konkurranseevnen og lønnsutviklingen i industrien er fornuftig.”
Vil du motta nyhetsbrev og invitasjoner?
Arrow

Hovedsamarbeidspartnere

Haubo
A.Utvik as
SPV
Karmsund havn
Vassbakk & stol
Sysco
Haugesund sparebank
Haugaland Kraft
Gassco
Dnb
Tveit
Hatteland